top of page
1. Hvorfor blir plutselig meslinger fremstilt som en veldig farlig sykdom? 

 

Hvordan kan det ha seg at meslinger som tidligere ble regnet for en forholdsvis harmløs sykdom i løpet av få år har endret seg til noe som utgjør en trussel mot folkehelsa? 
Det skal ikke mer til enn et lite utbrudd av sykdommen før alle mediene er på plass med store advarende krigsoverskrifter, og politikerne begynner å snakke om tvangslover.


Meslingutbrudd blir ofte etterfulgt av nye tvangslover. 


Dette fremstår som et gjentakende mønster i forhold til hvordan slik utbrudd blir håndtert av helsemyndigheter og massemedia; - det blir slått opp med store avisoverskrifter, det blir skapt frykt i befolkningen, og politikerne er raskt på banen med forslag om nye tvangslover.

 

Det kan virke som de enkelte meslingutbruddene blir utnyttet maksimalt for å skape frykt for denne sykdommen i befolkningen, noe som igjen fører til aksept for innføring av nye tvangslover. Det skrives med store overskrifter i media, reportasjer lages med skremmende bilder av syke barn, og man kan få inntrykk av at det er ebola som blir omtalt og ikke meslinger. 

 

De siste månedene har vi sett en ny storm av nyhetsoppslag og hysteri i forhold til meslinger over hele verden. I USA har dette fått ekstreme utslag der det gikk så langt at helsemyndighetene i New York beordret tvangsvaksinering av alle borgere, barn som voksne innenfor visse distrikt. De som ikke var villig til å la seg vaksinere risikerte store bøter og fengselsstraff. Dette er svært drastiske tiltak som ikke står i forhold til noe reelt trusselbilde, og møtte også stor motstand fra lokalbefolkningen som ikke fant seg i å bli fratatt grunnleggende friheter på et fullstendig sviktende grunnlag. 

 

Flere andre delstater har nå kommet opp med flere ulike lovforslag for å stramme inn på de muligheter foreldre har for å søke fritak fra vaksinering på et medisinsk og religiøst grunnlag. Når det gjelder medisinsk unntak har det nå vist seg i praksis at det skal veldig mye til for å få anerkjennelse for dette. 

På den måten vil slike nye lover få drastiske konsekvenser for mange barn som av ulike medisinske årsaker står i fare for å få store bivirkninger av vaksinering. Disse nye lovforslagene møter derfor stor motstand i befolkningen som har organisert protestaksjoner for å informere sine folkevalgte og spre informasjon om vaksiner og grunnleggende menneskerettigheter.

Som vi kan lese ut av denne grafen, så er det ikke rasjonelt å skape panikk i en befolkning som består av mer enn 320 millioner mennesker på grunnlag av noen hundre tilfeller med meslinger. 

​
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det samme så vi ved meslingutbruddet i Gøteborg i årsskiftet 2017/2018.
I starten var det snakk om et par tilfeller. Men Svenske medier var raskt på banen med krigsoverskrifter og skremsel. Norsk massemedia plukket umiddelbart opp tråden og fulgte opp saken i nærmest like sterk grad.   

I Sverige kom det raskt flere talspersoner på banen med diverse oppfordringer om innføring av tvangsvaksinering av helsepersonell. Bl.a. gikk sosialminister Annika Strandhäll ut i SVT med følgende uttalelse: “....ser positivt på en diskussion om regelförändringar när det gäller vaccination av vårdpersonal”. – Det är något som jag gärna diskuterar, säger hon.  Ministern beredd att diskutera vaccinationstvång”.


Det tok heller ikke lang tid før det her hjemme også ble fremmet et forslag lansert i media fra Høyres helsepolitiske talsmann og farmasøyt Sveinung Stensland med tidligere tunge verv innen farmasøytisk industri, om at nå må alt helsepersonell i Norge tvangsvaksineres med alle vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet.  "Høyres helsepolitiske talsmann Sveinung Stensland vil pålegge helsearbeidere vaksinering".

 

Alle politiske partier støttet unisont og umiddelbart opp om dette bortsett fra Venstre som fremhevet at vaksiner bør være frivillig under forutsetning av at vaksinedekningen er høy.

​

​

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

​


"Flertall for å pålegge helsepersonell vaksinering"

​

 

Ved å krisemaksimere en situasjon vil man berede grunnen for aksept i befolkningen for løsninger man ellers ikke ville ha fått aksept for. Det påfallende ved samtlige medieoppslag er den totale mangelen på fagmedisinske kritiske spørsmål og kritiske synspunkter til de kampanjer som rulles ut. 

 

Det er en total mangel på gravende journalistikk der det det skulle vært stilt kritiske spørsmål. Det kan virke som media fullstendig har forlatt sitt oppdrag om å være maktens voktere, her er det fint lite som blir fremstilt i et kritisk søkelys. De fremstår med ren kampanjejournalistikk.
Det er bekymringsverdig at nye tvangslover innføres basert på medieskapt frykt uten noen grundig konsekvensanalyse og risikovurdering av innføringen av et slikt tvangsregime. Har politikerne i USA og andre land utredet om dette i det hele tatt vil kunne gi noen økt flokkbeskyttelse eller noen faktisk beskyttelse for befolkningen?

Når slike små sykdomsutbrudd blir brukt bevisst for å få gjennomslag for politiske beslutninger blir det en udemokratisk maktutøvelse for å fremme en sak.  Er vi vitne til en manipulering av folkeopinionen som helt klart kan klassifiseres som propaganda?

 

Det handler om promotering av en frykt skapt på et forvrengt virkelighetsbilde mot en sykdom som i vår del av verden ikke lenger er dødbringende og svært sjelden får et alvorlig forløp hos ellers friske barn. Helsemyndigheter, media og leger flombelyser helt ensidig det verst tenkelige utfallet av sykdommen, og refererer ofte til dødsforekomst av sykdommen som er hentet fra tallmaterialet i den 3. verden.



Hva er de faktiske forhold ved meslingutbruddene?  


For at vi skal kunne danne oss et fullstendig bilde av hvordan sykdommen opptrer i vår del av verden er det viktig å få tilgang på informasjon om hva som forårsaket et sykdomsutbrudd. Dette for å få en økt innsikt i smittevern og forståelse for sykdommen. 


Vi ser ved sykdomsutbrudd at det sjeldent opplyses om hvor mange av de smittede som var vaksinerte eller om utbruddet beror på vaksinevirus, et reelt villvirus eller begge deler. Uten disse faktiske opplysningene og et fullstendig bilde av situasjonen har egentlig ikke myndighetene grunnlag for å oppfordre til vaksinering, og langt mindre gjøre de uvaksinerte ansvarlige ved et utbrudd.  

 

I den forbindelse kan vi nevne det mye omtalte meslingutbruddet i Disneyland i 2015 som også skapte store avisoverskrifter i Norsk media, der har det vist seg i etterkant at 38% av de mistenkte meslingtilfellene kan relateres til vaksinevirus, og ikke villviruset.

I en studie fra
Journal of Clinical Microbiology blir dette beskrevet på følgende måte: 

"During the measles outbreak in California in 2015, a large number of suspected cases occurred in recent vaccines. Of the 194 measles virus sequences obtained in the United States in 2015, 73 were identified as vaccine sequences."

​

Dette er bevis for at meslingutbruddet var delvis forårsaket av vaksinene ved at de vaksinerte sprer smitte. Dette beviser også at vaksinene svikter i å gi immunitet.
Litt mer om det i denne artikkelen skrevet av Vera Sharav fra Alliance for Human Research Protection (AHRP) der hun avslutter sin artikkel med følgende spørsmål:  


 "- Why is the public health armamentarium aimed at eliminating “unvaccinated” children rather than on preventing a true catastrophic epidemic of neurodevelopmental injuries in children?


The focus of concern and public anger should be directed at the failure of the public health establishment to methodically investigate the contributing cause[s] of the genuine, empirically documented childhood epidemic – the relentless, ever-increasing rise in the number of neurologically injured children has climbed to 1 in 36 in the U.S. The numbers of those affected is now in the millions." 

​

Measles Outbreaks: How a Witch Hunt* Against Parents of Unvaccinated Children Was Unleashed 

​

Ifølge data fra helsemyndighetene i California - California Department of Public Health, var størsteparten av de som ble smittet i dette utbruddet voksne personer, noe som er en klar indikasjon på at hovedproblemet ikke handler om undervaksinerte barn, men heller om at vaksinen mister sin effekt. .[20]

​

As of the date this data was published, only 18 percent of confirmed cases of measles were school-aged children (ages five through nineteen), whereas 61 percent were adults aged twenty and up. Another 15 percent of cases were aged one through four and 6 percent under one and hence too young to be vaccinated.

​

California Department of Public Health, “Measles”, CDPH.CA.gov, January 28, 2015, 

http://www.cdph.ca.gov/HealthInfo/discond/Pages/Measles.aspx; archived at 

https://web.archive.org/web/20150128202420/

http://www.cdph.ca.gov/HealthInfo/discond/Pages/Measles.aspx.

​

​

​

 

I beste fall kommer slike opplysninger frem lenge etter at skremselskampanjen i media er avsluttet. Det er naturlig å mistenke at slike opplysninger holdes tilbake da disse vil svekke tilliten til hvor virksomme vaksinene egentlig er.
Meslingutbruddet i Sverige var erklært avblåst 23. Februar, men først helt i slutten av mars lekket det ut i mediene at flesteparten av de 28 personene som ble smittet var voksne fullvaksinerte individer.

 

Aftonbladet skriver: “Blev sjuka i mässling trots vaccin”, med følgende tekst: “De flesta som insjuknade i mässling i Västra Götaland vid årsskiftet var vaccinerade...Två doser av vaccinet mot mässling, påssjuka och röda hund gör 97–99 procent av patienterna immuna. De som trots allt insjuknat kan alltså tillhöra de få procent som inte skyddats av vaccinet.”

Så de sier med andre ord at de som ble syke må tilhøre denne marginale prosentandelen?


“Helsemyndighetene er raske med å legge skylden på uvaksinerte barn, men sykdommen kan like gjerne oppstå grunnet kontakt med en nylig vaksinert person. Erfaring tilsier at nylig vaksinerte personer bør være karantene for å beskytte befolkningen mot smittespredning."


Sally Fallon Morell, president for Weston A. Price Foundation. 

 

https://www.westonaprice.org/public-health-officials-know-recently-vaccinated-individuals-spread-disease/

 

Når det gjelder dødsfall så kreves det også opplysninger om det i det enkelte tilfellet foreligger alvorlig underliggende sykdom og om personen var under omfattende medikamentell behandling. Ved de fleste alvorlige komplikasjoner og dødsfall som inntreffer i vesten ser vi at dette er tilfellet. I noen tilfeller kan det også dreie seg om feilbehandling eller at det skyldes feilaktig medisinsk intervensjon som bl.a. bruk av febernedsettende medikamenter, noe som ikke er korrekt behandling når det gjelder meslinger. 

 

WHO har nå pekt ut de som er kritiske til, eller nøler med å vaksinere som en av de 10 største truslene for verdenshelsen. 


WHO har kommet med flere pressemeldinger den siste tiden der det alarmeres om at det er en faretruende økning av meslingtilfeller i Europa, og de de som velger å ikke vaksinere seg eller sine barn blir gjort ansvarlig for denne utviklingen. De blir nå vurdert som en trussel mot verdenshelsen. Men er dette sant? 

 

Det er alltid viktig å forstå at det er mange faktorer som spiller inn når vi ser en økning av ulike smittsomme sykdommer. Det å påstå at det er de som velger å ikke vaksinere seg eller sine barn som en hovedårsak til denne utviklingen fremstår som lite vitenskapsbasert begunnet. 

Vi mener det er vel så viktig å se på de bakenforliggende faktorer som fattigdom, sult, mangel på helsehjelp, krig og urolige politiske forhold.
 

WHO var ute med en pressemelding (Progress towards regional measles elimination worldwide)  i slutten av november 2018 hvor det ble lagt frem en rapport med budskapet om at det nå var en alarmerende økning av meslinger!
Dette skaper frykt og usikkerhet, og media i alle land skriver med store krigsoverskrifter om denne skremmende utviklingen. Vi vil gjerne klargjøre visse punkter for å sette det hele i et større  perspektiv.
WHO innrømmer  selv i rapporten at mye av økningen fra 2016 til 2017 skyldes at man i 2017 registrerte tallmaterialet fra 8 flere land enn i 2016. 

Slike faktorer vil i sterk grad kunne bidra til at grafene forteller mer om endringer i innrapporteringen enn at det forekommer noen radikal økning i meslingtilfeller. 

En annen viktig faktor er at i 2017 var store andeler av de innrapporterte tilfellene ikke  laboratoriebekreftet. Det kan gi store feilmarginer fordi det har vist seg at det å gi korrekt diagnose når det kommer til meslinger kan være vanskelig. I en test-undersøkelse av erfarne engelske leger viste resultatet at de gav feil diagnose i 77% av tilfellene. Det er mange ulike virus som til forveksling kan likne på meslinger i sitt symptombilde. 

“We must also take into consideration that only 61% of these 2017 cases are laboratory confirmed” . https://www.who.int/wer/2018/wer9349/en/

 

 

 

Measles global annual reported cases and MCVI coverage

https://www.who.int/immunization/monitoring_surveillance/burden/vpd/surveillance_type/active/measles/en/

 

I samme pressemelding uttaler WHO følgende: “Measles cases spike globally due to gaps in vaccination coverage” (Meslingtilfeller skyter fart globalt grunnet huller i vaksinasjonsdekning). 

 

WHO har her pekt ut hvem som hovedsakelig kan klandres for denne økningen av sykdomstilfeller. Vi mener det foreligger et faglig svakt grunnlag for å komme med en slik påstand 

 

De ovenfor nevnte faktorer blir det ikke orientert om i slike pressemeldinger, det blir i stedet kun fokusert i retning av skremsler og vaksinestatus på bekostning av å belyse de mange bakenforliggende reelle årsakene til smittespredning og dødsfall. Dette mener vi bidrar til at man ikke adresserer de faktiske utfordringene som finnes og som i siste instans vil føre til en dårlig håndtering av situasjonen som foreligger. (lenke til meslingdokumentet på EFVV). 


Les mer om Meslingsituasjonen i Europa her (lenke til dokument nr. 4)

 

De som selv erfarte meslinger kjenner ikke igjen den fremstillingen som sykdommen får i dagens mediebilde. 

 

Det er et enormt gap mellom den virkeligheten vi selv og helsepersonell opplevde den gangen der “alle” av den oppvoksende generasjon fikk meslinger, og den virkeligheten media og våre myndigheter tegner i dag. Slik meslinger nå fremstilles av myndigheter, media og helsepersonell inngis en angst i oss som ikke står i samsvar med tidligere generasjoners omgang og erfaringer med meslinger eller beskrivelsene i de medisinske lærebøkene eller i den medisinske undervisningen på den tiden. 

 

Det er jo ikke slik at den helsetilstanden har blitt så svekket de siste tiårene at sykdommen nå faktisk utgjør en stor trussel for oss i vestlige land, så da må det ligge en annen forklaring til grunn. 

 

Meslinger ble oppfattet på 50-60 og 70 tallet som en ikke skremmende sykdom som befolkningen hadde lært å omgåes med og uten dramatiske fremstillinger i media eller i medisinsk faglitteratur. Derfor er den godt voksne delen av befolkningen kjenner seg ikke igjen og forbauses av de krigsoverskrifter vi nå er vitne til. 

Meslinger har derfor sluttet å være en dødelig sykdom for friske, velernærte barn i vestlige land. Det er barn med spesielle helseutfordringer eller de som lider av andre kroniske sykdommer eller benytter immunundertrykkende medisiner hvor meslinger kan utgjøre en risiko.  

 

Meslinger er en sykdom som typisk kan gi et svært variabelt utslag/forløp avhengig av en rekke ulike faktorer som bl.a. barnets ernæringsstatus, status for A-vitamin, generell immunstatus og hvilken støttebehandling barnet har tilgang på. Derfor kan man hverken hevde av meslinger er svært farlig eller at sykdommen alltid er mild.
Det betyr at meslinger i noen tilfeller kan være en dødelig sykdom hvis mange av de grunnleggende faktorer for et normalt fungerende immunapparat ikke er tilstede, - på samme måte som også alle andre infeksjonssykdommer er det. Dødeligheten av meslinger var høy i vestlige land for 100 år siden, og slik situasjonen i dag er i de svært fattige land eller områder der det råder kronisk under- og feilernæring, dårlige boforhold og hygiene, og et dårlig helsetilbud.
Meslinger har derfor sluttet å være en dødelig sykdom for friske, velernærte barn i vestlige land. Det er barn med spesielle helseutfordringer eller de som lider av andre kroniske sykdommer eller benytter immunundertrykkende medisiner hvor meslinger kan utgjøre en risiko. Derfor ser vi at de dødsfall som forekommer i vestlige land tilhører denne pasientgruppen, og er svært uvanlig blant ellers friske barn. 

 

Det er ikke belegg for at det skal kunne oppstå noen større meslingepidemi i dagens Norge. 

Våre helsemyndigheter begrunner dette med at vi har en høy vaksinasjonsdekning i samfunnet, men det viktigste tiltaket for at spredningen skal bli avgrenset er kanskje heller at vi i vårt moderne samfunn på en effektiv måte kan foreta rask beredskap i forhold til å isolering og sporing av smittetilfeller. 

Vaksinedekningen varierer litt fra år til år, vi har flere ganger hatt en god del lavere dekning enn det som er anbefalt uten at det har oppstått epidemier av den grunn. Den påståtte flokkbeskyttelsen vil ikke kunne hindre at det oppstår enkelttilfeller eller små utbrudd av sykdommen.
 

De fleste utbrudd vi har sett de seneste årene er importerte tilfeller, dvs at folk tar med seg smitten hjem etter at de har vært på reise til utlandet. Så lenge ikke sykdommen er utryddet er det noe man må ta med i beregningen at vil forekomme med jevne mellomrom. Det er ikke noe man kan hindre med vaksinering, da også vaksinerte personer kan bidra til å spre smittestoffer videre til andre. Vaksinerte personer kan også bli syke med den sykdommen de er vaksinert mot, det foregår forholdsvis ofte.

Meslinger er meget smittsomt, men har ikke den  alvorlighetsgrad som fremstilles av myndigheter og media i vår del av vår verden. Det skaper lite forståelse og bidrar til svekket tillit til våre myndigheter og media, særlig hos de av oss som erfarte hvordan meslinger artet seg når den var en del av de vanlige sykdommer barna gjennomgikk. 

 

Så lenge meslinger eksisterer ett eller annet sted i verden, vil spredning av viruset alltid kun være en flyreise unna. Det er det vi kaller importerte tilfeller. I tillegg kan et meslingutbrudd også oppstå innenfor landegrensene fordi noen utvikler sykdommen etter vaksinasjon, og kan på denne måten starte en smittespredning til andre individer rundt seg.

Vi har de siste 20 årene kun hatt mindre utbrudd av sykdommen. Som man kan se av denne grafen laget på grunnlag av tall fra SSB har det de siste 20 årene kun vært sporadiske utbrudd av meslinger, slik som man må kunne forvente seg med en smittsom sykdom som sirkulerer internasjonalt.

 

 


 

På 1950-60 tallet før man startet opp vaksinering mot meslinger var det sjeldent snakk om at meslinger var en dødelig eller veldig farlig sykdom. Datidens leger forholdt seg avbalansert og uten hysteri til sykdommen, men likevel visste man at man måtte forholde seg til denne sykdommen med en viss respekt. Barn ble holdt inne, de ble beordret til å holde sengen og generelt være i ro. De fleste gav barna mye å drikke, og ekstra doser med tran. Etter et visst antall dager, når utslett og feber var over så var det igjen lov til å leke ute, men likevel med en grad av forsiktighet. 

Ingen var bekymret for å bli smittet, da grunnholdningen var at dette var en sykdom som det var like greit å bli smittet med først som sist.
Derfor var det også vanlig at de som var blitt syke ble oppsøkt av barn i nabolaget hvor mødrene gjerne ville at sine egne barn skulle bli smittet slik at de kunne få det overstått. På den tiden fikk nesten alle meslinger, og viruset sirkulerte blant befolkningen i jevne sykluser. Ingen opplevde sykdommen som noen trussel. Man tok sine forholdsregler, og det var helt klart ikke noe førstesidestoff i avisene!
I undervisningen legestudenter fikk i medisinstudiet frem til 1980 ble meslinger ansett som en helt naturlig oppveksterfaring i likhet med de andre barnesykdommene.

Massevaksineringen mot meslinger startet aldri som noe krav eller ønske fra befolkningen her i vesten, nettopp fordi sykdommen på midten av 1960-tallet ikke opplevdes som noen trussel mot folkehelsa. Dødlighetsstatistikken hadde en bratt nedadgående kurve som nærmet seg null, og følgesykdommene fulgte samme trenden.

I 1967 uttalte Statens overlege for hygiene, Fredrik Mellbye, i et intervju med Aftenposten: “Meslinger er hos oss for tiden en gjennomgående mild sykdom. Vi synes ennu ikke at vaksinen er tilstrekkelig komplikasjonsfri, og vi har ikke god nok oversikt over de langvarige konsekvenser”. 

Til tross for en slik uttalelse ble det likevel satt i gang massevaksinering 2 år etterpå. 

Innen man innførte massevaksinering i USA var det et anerkjent faktum at meslinger ikke lenger utgjorde noen større helsefare. Fra British Medical Journal i 1959:

“To give some idea of the main features of the disease as it appears today and of how it is best treated, we invited some general practitioners to write short reports on the cases they have seen in their practices recently. . . These writers agree that measles is nowadays normally a mild infection, and they rarely have occasion to give prophylactic gamma globulin.”
(Measles Epidemic, British Medical Journal, February 7 1959, p. 354)

Dr. Alexander Langmuir var en ledende spesialist innen epidemiologi i USA og anerkjent verden over. I 1949 opprettet han en egen avdeling for epidemiologi som senere skulle bli kjent som Center for Disease Control. (CDC). Han gav følgende beskrivelse av meslinger i 1962: i sin studie: “The Importance of Measles as a Health Problem”

“ self-limiting infection of short duration, moderate severity, and low fatality….”

“Selvbegrensende infeksjon av kort varighet, moderat alvorlighetsgrad og liten fatalitet..”

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1522578/

Han anså med andre ord ikke meslinger som noen stor fare for folkehelsa.
På spørsmål om hvorfor det var nødvendig å utvikle noen vaksine svarte han på følgende måte: “Thus, in the United States measles is a disease whose importance is not to be measured by total days disability or number of deaths, but rather by human values and by the fact that tools are becoming available which promise effective control and early eradication. To those who ask me, "Why do you wish to eradicate measles?," I reply with the same answer that Hillary used when asked why he wished to climb Mt. Everest. He said, "Because it is there." To this may be added, ". . and it can be done".”

Det ble laget altså produsert en vaksine mot meslinger, - ikke fordi det var nødvendig for folkehelsa, men fordi det lot seg gjøre. Året etter kom vaksinen ut på det amerikanske markedet. 

Det er dokumentert fra flere hold at dødeligheten og alvorlige komplikasjoner knyttet til sykdommene som vi vaksiner mot, var falt til over 90%, og for enkelte sykdommer helt ned i 99% før man i det hele tatt startet med vaksinasjonsprogrammene.

Det blir derfor en historisk feilfremstilling når det blir inngitt en forståelse av at vaksinene har nærmest all ære for at dødeligheten falt så radikalt for disse infeksjonssykdommene.

Seniorrådgiver i Folkehelseinstiuttet Anne Gro Pedersen skriver følgende i en artikkel på Statistisk Sentralbyrå “100 år med redusert spedbarnsdødelighet”
“De fleste dødsfallene blant spedbarna skyldtes infeksjonssykdommer som kikhoste, difteri, skarlagensfeber og tuberkulose, lungebetennelse og mage/tarminfeksjoner (diaré og enteritt). I dag utgjør årsaker som skyldes ytre faktorer bare en liten andel av dødsfallene. Bedre kontroll med næringsmidler og opplysningsarbeid om spedbarnsernæring generelt har hatt stor betydning for reduksjonen i slike dødsfall.” (vår utheving) 

http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/100-aar-med-redusert-spedbarnsdodelighet

 

Et illustrerende bilde på hvordan man skaper frykt og angst  for en sykdom er hvordan man i USA fremstiller vannkopper som en farlig og dødelig sykdom som alle barn må vaksineres mot.  Når noen hører om vannkopper her i Europa så vekkes ikke angst, frykt og stor utrygghet, da man vet og har erfart at vannkopper altoverveiende er en uskyldig virussykdom som det ikke er grunn til å frykte. På 1950-60-tallet betraktet man meslinger omtrent på samme måte som vi i dag betrakter vannkopper. 

 

Når vi startet opp vaksinering mot meslinger i Norge i 1969 var det større diskusjoner i media om nødvendigheten av dette. Det ble fremmet kritikk av dette tiltaket fordi mange mente at det lå økonomiske motiver bak vaksineringen, og mange mente det var kritikkverdig at man skulle ta mer hensyn til økonomien ved å ikke tillate at foreldre kunne være hjemme med syke barn, enn barnas helse som skulle bli belastet med vaksiner. 

 

I en artikkel i Dagbladet 13 juli 1997 med tittelen: “Syke barn kostet for mye, staten hadde ikke råd til å ha foreldrene hjemme”, sier avdelingsoverlege Arve Lystad ved Folkehelseinstituttet følgende: “I perioden før de innførte MMR-vaksinen, så var det tre kriterier. Det ene kriteriet var spørsmålet om hvor alvorlig sykdommen var. Det andre omhandlet hvor god beskyttelse vaksinen ga. Og det tredje som var viktigste årsak til innføring av MMR-vaksinen, det samfunnsøkonomiske aspektet. Hva koster et vaksinasjonsprogram? og hva koster det å ha sykdommene? Med den utviklingen vår (t) samfunn var inne i da, med to yrkesaktive foreldre, så hadde det store samfunnsøkonomiske ringeffekter med å (ha) syke barn hjemme i 10 dager» 


“Så den egentlige årsaken til innføringen av MMR-vaksinen i Norge var pga at begge foreldre var i jobb og det samfunnsøkonomiske aspektet var det som gjaldt mest. “                                                                                                                                                                                                                                                          http://www.e-pages.dk/dagbladet/23551/14/                                                                                                                                                                                                               

 

 

 

I 1975 fortalte samme Arve Lystad til Aftenposten, ”Hittil har det ikke vært grunnlag for å vaksinere mot kusma i Norge, her har vi tvert imot sett at barn fikk sykdommen, med tanke på de komplikasjoner det kan føre til å få sykdommen i voksen alder”.   

 

Begrunnelsen for å innføre vaksinene har med andre ord ikke hovedsakelig vært sykdomsbekjempelse, slik man ønsker å gi inntrykk av.  

Er det slik at når småbarnsforeldre ikke følger opp anbefalinger om vaksinering så tyr helsemyndighetene til nye motiver for at man skal la seg vaksinere?
Ser vi et skifte i beskrivelsen av farligheten av sykdommen når det finnes en vaksine på markedet slik at fler skal skremmes til vaksinasjon?

En kommentar hentet fra sosiale medier som kanskje beskriver hva som foregår?

“När endast en minoritet av föräldrarna lyssnade till detta argument började man starkare poängtera risker för allvarliga komplikationer i samband med bland annat mässling och då framför allt hjärninflammation. Denna hotbild fick önskad effekt.
Exakt samma håller man på att göra med vattkoppor nu då det även tillverkats ett vaccin mot det. Man skrämmer upp föräldrar med att sjukdomen kan ta flera veckor och ge fruktansvärda ärr och komplikationer.
Många har gått på det redan och om 20 år är folk garanterat lika rädda för vattkoppor som de är idag för mässling.”  (vår utheving)

Foreløpig oppfatter vi i Norge vannkopper som en rimelig uskyldig barnesykdom, men snart vil nok dette bildet endre seg radikalt. Vi ser nå at Sverige allerede har startet opp skremselspropagandaen mot denne sykdommen, og myndighetene ønsker å inkludere denne vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet. 

Slik er overskriftene i svenske medier for tiden: “”Vi ser mycket allvarligt på vattkoppsviruset”

Vattkopporna kan försvinna – gratis vaccination utreds


Forrest Maready er personen bak youtube-kanalen “My incredible Opinion”, her tar han for seg den store angsten for vannkopper som råder i land som vaksinerer mot vannkopper i motsetning til land som ikke har innført vaksinasjon mot vannkopper. 

 

Chicken Pox in the U.S. vs the Netherlands [My Incredible Opinion]

You won't believe the way the media covers a chicken pox outbreak in the Netherlands, where they don't recommend the chicken pox vaccine.

https://www.youtube.com/watch?v=v8CbgaDsoHs&t=2s

 

Dette forteller noe om det klimaet som råder i vaksinesaken der media og politikerne bidrar til å krisemaksimere basert på en infeksjonssykdom som for bare noen tiår tilbake ble betraktet som en helt vanlig barnesykdom som “alle” fikk, og hvor det å bli smittet ikke var forbundet med frykt.  

 

Vi er bekymret for at våre politikere og Stortingsrepresentanter skal la seg rive med av det nærmest hysteriske og ensidige mediekjøret som råder, hvor det er en endimensjonal fremstilling av saken hvor det kun blir hevdet at vaksiner er et gode og de som er kritiske og ikke ønsker å vaksinere seg tar uansvarlige valg, og er usolidariske smittespredere som setter “flokken” i en fare. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi ønsker å gjøre oppmerksom at en del problematiske forhold rundt vaksiner er til dels lite kjent blant både helsepersonell, besultingstagere og politikere og ikke minst publikum. Når beslutningsgrunnlaget blir ufullstendig er det fare for at man ikke tar samfunns
-gagnlige avgjørelser.

Vaksinene inneholder utover selve antigenet eller antigenene som skal gi den spesifikke immunresponsen, en lang rekke biologisk aktive komponenter med til dels toksisk potensiale. Vi snakker her om en rekke kjemiske stoffer blant annet aluminium, formaldehyd, polysorbat 80, skvalen, konserveringsmiddel, stabilisatorer, antibiotika samt ulike mikrobiologiske materialer som levende og svekkede virus og bakteriefragmenter. Noen studier har også påvist kontaminering med artsfremmed og humant DNA og andre patogene mikrober som mycoplasma. I tillegg vil man i flere vaksiner også ha potensielle allergener fra soya, gelatin, egg, gjær, peanøttolje osv.


Den toksiske synergieffekter av å blande sammen de ulike tilsetningsstoffene synes ikke å ha vært gjenstand for noen systematisk vitenskapelig gjennomgang eller problematisering.

Vi kan her nevne hendelsen med apeviruset Simian Virus 40 (SV40) som forurenset oral poliovaksine. Opp mot én million mennesker her i landet kan ha blitt vaksinert i årene 1957-63. Den forurensede vaksinen kan ha blitt gitt til så mange som 100 millioner mennesker verden over. Dette viruset har blitt funnet hos voksne som har utviklet kreft i ben, hjerne og lunger og også non-Hodgkins lymfom som nesten har blitt fordoblet over en tidsperiode. At vaksinene var forurenset med dette kreftfremkallende virus var noe man først ble klar over mange år etterpå.

Det er en forbløffende mangel på grunnleggende vitenskapelig kunnskap om hvordan viral og bakterielle vaksiner som blir gitt i kombinasjon kan virke forstyrrende inn på funksjoner i hjernen og immunsystemet.

Studier utført av vaksineprodusentene for å teste sikkerheten til nye vaksiner som skal lanseres blir sjeldent utført på noen større gruppe med barn, det blir heller ikke utført studier der man tester ut hvilken effekt det har at man setter ulike kombinasjoner med vaksiner, og oppfølgingsstudiene for å undersøke om vaksinene kan gi alvorlige negative helseeffekter varer gjerne bare noen få dager eller uker.


Det er heller intet press på at industri eller myndighetene selv skal kvalitetssikre vaksinene ved observasjonsstudier som strekker over lengre tid.

Det har derfor ikke blitt utført tilfredsstillende langtidsstudier på vaksiner, eller studier i noe omfang der man sammenlikner helsen til vaksinerte opp mot uvaksinerte barn. Dermed vil man ikke kunne vite i hvilken grad vaksiner er årsaken til de mange helseproblemer barn har i dag, som; lærevansker, ADHD, astma, diabetes, allergier, revmatoid artritt og andre autoimmune sykdommer.
 

Vaksiner er heller ikke testet for kreftfremkallende egenskaper selv om den inneholder det kreftfremkallende stoffet formaldehyd. Dette understrekes i pakningsvedlegget til de fleste vaksiner.


Dette med manglende langtidsstudier er også noe som bekymrer: “American College of Pediatricians” som uttaler følgende i forbindelse administrasjonen av HPV-vaksinen.


“Nevertheless there are legitimate concerns that should be addressed: (1) long-term ovarian function was not assessed in either the original rat safety studies or in the human vaccine trials, (2) most primary care physicians are probably unaware of a possible association between HPV4 and POF and may not consider reporting POF cases or prolonged amenorrhea (missing menstrual periods) to the Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS), (3) potential mechanisms of action have been postulated based on autoimmune associations with the aluminum adjuvant used and previously documented ovarian toxicity in rats from another component, polysorbate 80, and (4) since licensure of Gardasil® in 2006, there have been about 213 VAERS reports (per the publicly available CDC WONDER VAERS database) involving amenorrhea, POF or premature menopause, 88% of which have been associated with Gardasil®.”        

(POF = Premature ovarian failure)

 

Man benytter aluminium i vaksiner for å forsterke den immunologiske responsen.
Det har i svært liten grad blitt problematisert eller utført menneskestudier om hva slags nevrologisk effekt dette kan ha på barn og voksne. Den samlede aluminiumsmengden som barn får i seg gjennom vaksinasjonsprogrammet i eksempelvis USA,  overstiger klart verdiene hvor man ser skader i dyreforsøk på nerveceller og sentralnervesystemet som sådan. Det dokumenters nevrondød og nevrobiologisk utviklingsforstyrrelser hos dyr.

En av verdens ledende eksperter på aluminiums toksisitet er den britiske professor og biolog
Christopher Exley . Han har studert aluminiums biologiske effekter i over 30 år,
og har skrevet en lang rekke vitenskapelige publikasjoner om aluminiums toksisitet.
Han har også uttrykt stor bekymring for bruken av aluminium i vaksiner da det lett kan passere blod-hjerne-barrieren og skade hjernen og skape autoimmunitet.  
Det finnes heller ingen kjent nedre grense for trygge nivåer av aluminium.

En uttalelse fra en annen forsker og nevrobiolog på biologiske effekter av aluminium er Chris Shaw . Han har også utført omfattende studier på aluminium.

     
Lege og spesialist i indremedisin og nyresykdommer Suanne Humprhies har i en rekke artikler, foredrag og bok også belyst flere både historiske og medisinske feiloppfatninger vedrørende vaksiner, og problematiserer spesielt aluminiumets negative effekter på barn når det blir gitt via barnevaksinene.   
Hun deltok på en kongress som ble arrangert i Norge høsten 2015 sammen med FHI.
Der holdt hun og også representanter fra FHI foredrag om vaksiner. Avslutningsvis ble det overrakt en bokgave til FHI sine representanter av boken til Suzanne Humphries.
For utdyping av disse problemstillingene henvises til foredrag som Suzanne Humphries holdt i Oslo.

Til tross for at aluminium er et neurotoksin og samtidig den mest brukte vaksineadjuvans, er det forskere som understreker at den vitenskapelige forståelse av aluminiumets virkningsmekanismer i denne sammenheng er oppsiktsvekkende mangelfull.

​

​

​

​

​

ScreenHunter 93.png
ScreenHunter 94.png
bottom of page