Foreningen for Fritt Vaksinevalg
Postboks 1035
2012 LILLESTRØM

Organisasjonsnr. 915 820 107

Banknr. 1254.62.19850 (Cultura Bank) 

Nytt lovforslag vil frata den forelderen som ikke ønsker vaksinering alle sine rettigheter til medbestemmelse over sitt eget barns helse.  

Har våre folkevalgte her brutt med de grunnleggende bestemmelser i menneskerettighetene?

Det er her snakk om å frata den forelderen som ikke ønsker vaksinering alle sine rettigheter til medbestemmelse over sitt eget barns helse.  Lovforslaget ble vedtatt i i Stortinget den 12. juni.

For tiden er det et pågående internasjonalt press på å innføre tvangsbestemmelser i forhold til det å vaksinere barn. Man ønsker å innskrenke valgfrihet, og frata foreldrene rettigheter til å samtykke på vegne av sine barn.
I USA har det blitt innført tvangsvaksinering i mange delstater, noen steder blir også uvaksinerte barn

nektet legehjelp. Australia har besluttet å inndra barnetrygden for de som velger å ikke følge det statlige barnevaksinasjonsprogrammet, i tillegg til flere andre sanksjoner.
I Finland vedtok man i høst tvungen vaksinering fra 2018 av helsepersonell som er i kontakt med barn under 1 år, personer over 65 år og pasienter i høyrisikogrupper.
I Sverige ble det fremmet forslag om tvangsvaksinering fra to i Moderaterna, dette gikk ikke igjennom.
Sist ut var Italia som vedtok at alle barn må ta opptil 12 ulike vaksiner før de kan delta i offentlig skole.
Her i Norge vedtok Arbeiderpartiet på sitt landsmøte i 2015 å gå inn for tvangsvaksinering som et prøveprosjekt i Oslo.

Det sniker seg inn et makt- og tvangsprinsipp som ikke i er overensstemmelse med at medisinsk behandling i Norge skal baseres på tillit og frivillighet, og begge foreldres likeverdige samtykke.

Kort forklart har man i dette forslaget til ny lov tatt i bruk en unntaksbestemmelse i gjeldende lov.
Man har utvidet kriteriene for denne til også å gjelde vaksiner med en temmelig svak argumentasjonsrekke. Noen eksempler på denne er følgende:

- “departementet reknar med at dei fleste foreldre ser på vaksinasjon (..) som en del av den daglege og ordinære oppfølginga...”  

- “de fleste bivirkningene er milde og forbigåande”,

- “Det blir likevel rekna som sjeldan at det oppstår større uenigheit mellom foreldre”, -  “barnevaksinasjonsprogrammet har dessutan brei støtte hos folket”, og

- “helsepersonell må bruke tid og ressursar på å sikre at det ligg føre samtykke frå begge foreldra”, - “det ikkje skal skapast unødvendige hindringer som gjer at barn ikkje blir vaksinerte”.
(vår utheving).

På dette grunnlaget har man altså fått omdefinert vaksiner som noe bagatellmessig som kan sidestilles med et skrubbsår, og man har klart å få presset dette inn under de kriteriene som gjelder for dette unntaket i loven.

Det kan sammenliknes med at man utvider kriteriene i en nødparagraf til å gjelde veldig mye mer enn akkurat det det var ment for, nemlig i dette tilfellet en akuttmedisinsk situasjon som oppstår når et barn blir utsatt for en skade. I slike situasjoner skal man ikke behøve å innhente samtykke fra den andre forelderen for å gi akutt medisinsk hjelp. Men loven sier ettertrykkelig at all annen inngripende medisinsk behandling som kan ha innvirkning på barnets helse MÅ samtykkes av begge foreldre.

Det blir galt å hevde at vaksiner kan sidestilles med behandling på linje med et skrubbsår, da det er bekreftet både medisinsk og rettslig at vaksinasjon må regnes som et betydelig medisinsk inngrep med potensielt alvorlig risiko.

Vær klar over følgende:

1) I Norge er all vaksinasjon frivillig  - det vil si et medisinsk tilbud og ikke påbud.
All vaksinasjon er i dag basert på et frivillig samtykke. Vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet er et tilbud til barn gitt hovedsakelig via helsestasjonene, og er basert på gyldig samtykke fra begge foreldrene. Foreldre står helt fritt til å ta i mot dette tilbudet eller ikke. Vaksinasjon er basert på frivillighet i Norden og de fleste andre vestlige land.

2) Gjeldende rett sier at begge foreldre skal samtykke til medisinsk behandling til barn under 16 år når de har felles foreldreansvar.  
Foreldreansvar innebærer rett og plikt til å treffe avgjørelser for barnet i personlige forhold, jfr. barneloven § 30. Spørsmål som hører inn under foreldreansvaret er blant annet valg av navn, innmelding i trossamfunn, samtykke til medisinsk behandling og søknad om pass. Foreldre som har felles foreldreansvar skal ta avgjørelser om barnet i fellesskap.

3) Vaksiner kan ikke kategoriseres som et bagatellmessig medisinsk inngrep.
Vaksiner er et legemiddel og kan gi alvorlige bivirkninger. Enhver vaksine vil derfor utgjøre en risiko. Alle medisinske inngrep som utgjør en risiko må gjøres med et informert samtykke.

Her ønsker myndighetene en lovendring som vil krenke retten til samtykke for den forelderen som ikke ønsker vaksinering. Norge er bundet av en rekke internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, en av de sentrale konvensjonene Norge har ratifisert er FNs Barnekonvensjon (BK) og Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) som omhandler retten til familieliv og forbud mot diskriminering.

Vi mener at departementet (HOD) og Regjeringen her har endret radikalt på den opprinnelige intensjonen om at begge foreldre skal samtykke til medisinske inngrep. Dette forslaget mener vi står i strid med forpliktelser Norge har i forhold til konvensjoner vi er knyttet til på menneskerettighetsområdet.

Departementet har ikke sendt dette lovforslaget over til høring hos Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, noe vi mener er høyst kritikkverdig.

Det er nettopp på kontroversielle felter at menneskerettighetene må prøves og hvor det er nødvendig å sikre rettsgrunnlaget for de med annerledes holdninger. I våre øyne burde lovforslaget i det minste bli satt på vent inntil disse viktige aspektene ble vurdert av Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Vi  er en tverrfaglig gruppe som oppfordret komiteen til å innhente vurderinger fra menneskeretts-eksperter før man foretar den endelige avsluttende behandlingen da Norge ikke har så gode meritter når det kommer til det å respektere borgernes menneskerettigheter.

Vi har henvendt oss flere ganger til Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og bedt dem innstendig om å foreta en menneskerettslig vurdering av dette nye lovforslaget. Men alle våre henvendelser har blitt avslått. Det forbauser oss at ikke denne såkalte “vaktbikkjen” som de kaller seg selv, ikke ser betydningen av å overprøve en så prinsipielt viktig sak hvor nettopp menneskerettighetene blir tatt fra en forelder der barnet vil bli utsatt for en medisinsk behandling med potensielt alvorlige bivirkninger til følge..

Det må minnes om at vaksinering er medisinsk behandling med et legemiddel. I motsetning til de fleste andre legemidler hvor man kan avslutte behandlingen, er det ikke mulig å angre eller reverse en satt vaksine. En vaksine er et inngrep i et individs immunapparat med sannsynlig livslange virkninger.

Forøvrig finnes det flere rettskraftige dommer som tilkjenner erstatning ved livsvarige vaksineskader.
Så lenge det er en potensiell fare for å skade helsen til i utgangspunktet et friskt barn, må vaksiner definitivt sies å representere noe som er en større avgjørelse i barnets liv og vil derfor ut fra gjeldende lov måtte utløse samtykkekrav fra begge foreldrene. Det hjelper ikke at helsemyndighetene selv mener at vaksiner har liten risiko så lenge vaksiner er definert som helsehjelp, og helsehjelp skal som hovedregel bygge på informert samtykke fra begge foreldre. Og det er disse premissene de nå skal fravike når det gjelder vaksiner spesifikt. Forslaget innebærer en omdefinering slik at det å vaksinere skal bli regnet som en del av den daglige ordinære omsorgen. En videreføring av en slik logikk vil kunne være at de som ikke vaksinerer barna kan bli anklaget for omsorgssvikt.
2011 fastslo USAs høyesterett (The Supreme Court Of The United States) at vaksiner medfører en "uunngåelig risiko" ("unavoidably unsafe")  (
https://www.supremecourt.gov/opinions/10pdf/09-152.pdf)

Norge rykket i november 2012 ned til B-status med hensyn på  å etterleve sine internasjonale forpliktelser i forhold på menneskerettighetsområdet. Vi mener at dette lovforslaget vil innebære  et brudd på grunnleggende menneskerettigheter.  Her fratar man den ene foreldres rettighet til samtykke. Derved sikrer man ikke menneskerettighetssituasjonen i Norge på dette punkt, og ivaretar heller ikke et helhetlig perspektiv på menneskerettighetene. Norge søker som kjent i 2017 om å bli en A-nasjon igjen. Denne tematikken berører kanskje vesentlig aspekter som vil være avgjørende om man her vil lykkes eller ikke med søknaden. Norge har en forpliktelse i å ha et uavhengig organ som fortløpende  skal overvåke nye lovforslag i lys av menneskerettigheter og landets etterlevelse av disse.
Om man er uenig at lovforslaget står i motstrid til menneskerettighetene  så kan det ikke benektes at forslaget aldri har blitt  underlagt vurdering av nevnte uavhengige  “vaktbikkje”.  Sålede kan denne saken fort bli lakmustesten for de i FN-systemet  som skal håndtere søknaden om at Norge skal få komme opp i A-klassen igjen.

Vi kan ikke se at rikspressen  i det hele tatt har skrevet om disse problemstillingene i det nye lovforslaget, men derimot synes i de siste måneder å la seg bruke i en skrekkpropaganda hvor meslinger blir fremstilt som den nye pesten. Meslinger fremstilles i media og av myndigheter på en måte som maner til stor frykt og står i sterk motstrid til hvordan sykdommen ble omtalt og omgått bare for få decennier siden.

Meslinger kan ikke sies å være en veldig farlig sykdom med vår hjemlige ernæringsstatus, og var det heller ikke for flere tiår tilbake. Denne vurderingen samsvarer med  ledende infeksjonsmedisinske lærebøker fra 1930-tallet frem til 1980-tallet hvor sykdommen omtales som en ufarlig barnesykdom. Således vekker de siste dagers medieoppslag om meslinger assosiasjoner til fryktpropagandaen i forbindelse med svineinfluensaen i 2009. De høye dødsratene vi blir presentert for gjelder ofte forholdene i U-land og tillegg ser vi mange presentere dødstall som er ukorrekt overdrevne.

“Det at vi i Norge knapt har utbrudd av meslinger, viser at myndighetenes satsing på ansvarlighet har vært vellykket. Og nettopp derfor vil helsemyndighetene ha lite å vinne ved å endre dagens strategi. Snarere tvert imot. For skulle myndighetene velge å håndtere mennesket som var det et stykke ureflektert natur, ville tillitsforholdet mellom innbyggere og myndigheter raskt brytes ned “
Professor dr.med. Ulvestad E. Mennesket og mikrobene. Oslo: Universitetsforlaget, 2015.

Som dette sitatet illustrert, har vi den gledelige situasjonen at mange leger og annet helsepersonell som i utgangspunktet har en positiv grunnholdning til vaksiner, allikevel står sterkt opp for valgfrihets-prinsippet også på dette medisinske området. Denne saken påminner oss om hvor viktig det er at flest mulig er årvåkne på de forsøk som gjøres for å innskrenke individets rettigheter, overvåke borgerne og ensrette media. (For detaljerte opplysninger vises til vedlegg.)



Lovforslag fra Helse- og omsorgsdepartementetSaken er behandlet i helse- og omsorgskomiteenInnstilling avgitt 30.05.2017Innst. 361 L (2016-2017)
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=67729

 

Høyring – Barn sin rett til medverknad og medråderett etter pasient- og brukarrettslova, helsepersonell si ivaretaking av barn som pårørande og etterlatne, diverse andre endringar i helsepersonellova m.m.
 

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoyring--barn-sin-rett-til-medverknad-og-medraderett-etter-pasient--og-brukarrettslova-helsepersonell-si-ivaretaking-av-barn-som-parorande-og-etterlatne-diverse-andre-endringar-i-helsepersonellova-m.m/id2513591/#