top of page
Hvorfor fritt vaksinevalg?

I de ulike samfunnssystemer vil det alltid råde en maktbalanse mellom statlige myndigheter og individet. I diktatoriske samfunn finner man en stat som bestreber seg på å tilegne seg full råderett over sine borgere, og har derav liten eller ingen respekt for deres rettigheter og liv.
De behandler sine borgere mer som objekter som kan utnyttes på måter som gagner myndighetene.

En av grunnstenene i en moderne rettsstat er nettopp at man ønsker å balansere denne maktbalansen mellom individ og stat. Man har gjennom historien erfart hvordan ulike regimer raskt kan forvandles til totalitære styreformer der individets rettigheter forsvinner.

 

Man har derfor, spesielt etter 2. verdenskrig ønsket å sette opp på noen av de grunnleggende rettigheter man mener at ethvert menneske skal kunne kreve i en moderne rettsstat.
Derav behovet for å meisle ut de ulike traktater som alle understreker individets rettigheter i møte med en stat. Disse er skrevet fordi man har erfart at det er helt nødvendig at stater har slike grunnleggende prinsipper som de plikter å forholde seg til.



Her er et opprop med direkte lenker til alle sitater som blir benyttet nedenfor.   (Les mer her)

  • FNs verdenserklæring for menneskerettigheter, artikkel 3
    “"Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet."

     

  • Den Europeiske Unions Charter om Grunnleggende Rettigheter (Charter of Fundamental Rights of the European Union) Artikkel 3, (Dansk oversettelse) 
    "1. Enhver har ret til respekt for sin fysiske og mentale integritet.  
    2. I forbindelse med lægevidenskab og biologi skal især følgende respekteres:
    - frit og informeret samtykke fra den berørte person i overensstemmelse med lovens bestemmelser
    - forbud mot racehygiejnisk praksis, navnlig praksis, der har til formål at udvælge mennesker
    - forbud mot kommercialisering av menneskekroppen og dele heraf som sådan."

     

  • FNs barnekonvensjon - barns rettigheter (Convention on the Rights of the Child) Artikkel 18, punkt 1. "Partene skal bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldre har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Foreldre, eventuelt verger, har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Barnets beste skal for dem komme i første rekke."
     

  • Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin (Oviedo-konvensjonen) og tilleggsprotokoll til konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin, om biomedisinsk forskning. (European Council's Convention for the Protection of Human Rights and Dignity of the Human Being with regard to the Application of Biology and Medicine). Formålet med konvensjonen er å beskytte alle menneskers verdighet og identitet og - uten forskjellsbehandling - respektere deres integritet, rettigheter og fundamentale friheter ved anvendelse av biologi og medisin (artikkel 1).
    Det slås også fast at hensynet til individets velferd har forrang fremfor rene samfunnsmessige og vitenskapelige hensyn (artikkel 2).
    I konvensjonens art. 5 stadfestes hovedregelen om et fritt og informert samtykke som vilkår for iverksettelse av enhver medisinsk behandling og forskning. Personen skal i forkant gis fyllestgjørende informasjon om formål, hensikt, forventede konsekvenser, fordeler og mulige risikoer. Personen kan på ethvert tidspunkt trekke tilbake et gitt samtykke uten frykt for negative konsekvenser.

     

  • Europeisk charter for pasientrettigheter (European Charter of Patients' Rights) "Ethvert individ har rett på tilgang til all informasjon som kan gjøre ham eller henne i stand til å aktivt medvirke til avgjørelser vedrørende hans eller hennes helse; denne informasjonen er en forutsetning for enhver prosedyre og behandling inkludert det å delta i vitenskapelig forskning (4 - Rett til samtykke).

    Det stadfestes også: Ethvert individ har rett til fritt å velge blant ulike behandlingsmetoder og tilbydere basert på adekvat informasjon" (5 - Retten til fritt valg) og også:

    "Ethvert individ har rett til å ikke bli påført skade forårsaket av en dårlig fungerende helsetjeneste, medisinsk feilbehandling eller svikt, og retten til tilgang på helsetjenester og behandling som imøtekommer en høy sikkerhetsstandard." (9 - Rett til trygghet).
    (NB! Dette er en ikke-autorisert oversettelse).

     

  • FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
    (UN's International Covenant on Civil and Political Rights).
    Art 18. 1. Enhver skal ha rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å bekjenne seg til eller anta en religion eller tro etter eget valg, og frihet til alene eller sammen med andre, offentlige eller private, å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning.

     

  • Nürnbergkodeksen (som angir forskningsetiske standarder for forskning på mennesker. Kodeksen fulgte i kjølvannet av Nürnbergprosessene rett etter den annen verdenskrig). "Frivillig samtykke fra forsøkspersonen er absolutt nødvendig".

 

Alle disse chartere og kodeks er ment som ufravikelige prinsipielle lover som skal virke beskyttende på den enkelte borger i møte med en statsmakt.

Det er ikke kun i totalitære systemer vi kan finner ideen om at individet må ofres for fellesskapets beste. Det vil si prinsippet om at et samfunn godt kan ofre noen, for at en større andel av befolkningen skal ha det godt. Dette er tankegods som strider mot de Universelle menneskerettigheter som gir ethvert individ en egenverdi som har rett på beskyttelse.
 

I en moderne rettsstat ønsker man at det skal råde et tillitsforhold mellom statlig styre og individ, og at alle skal ha likhet for loven.  Statlige myndigheter har som oppgave å legge forholdene  til rette slik at befolkningen kan leve gode liv gjennom generasjoner, og oppfordrer gjerne sine borgere via opplysningskampanjer og informasjon i media til å ta gode valg vedrørende helse og livsstil. Befolkningen viser tillit til statlige organer nettopp fordi deltagelse i helsetiltak  er tuftet på frivillighet, og man får muligheten for å ta selvstendige valg i hvilken grad man vil følge de offisielle helseråd som blir gitt. Befolkningen velger kanskje andre alternativer enn de statlige råd når det kommer til helse, ernæring, skolepedagogikk, yrkesvalg eller hva det måtte være.
I Norge er det rådende prinsipp for all helsehjelp at det skal bygges på frivillighet. Ingen skal tvinges til medisinske inngrep. Prinsippet om informert samtykke er et viktig juridisk begrep som er en hjørnesten i relasjonen mellom pasient og helsepersonell.  

 

Det foreligger et krav om at samtykket må være informert. Dette betyr at vedkommende som skal motta helsehjelpen må være tilstrekkelig opplyst til å kunne forstå hva han eller hun sier seg enig i. Dette fremgår av § 4-1 første ledd andre setning som fastslår at

 

For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen”.

 

I tillegg kommer Pasientrettighetsloven §4-1:
"
Helsehjelp kan bare gis til pasienter som har samtykket". 

I enkelte tilfeller blir det tatt i bruk tvang, dette er svært omstridt, det er et vanskelig terreng med mange gråsoner. Norge har dessverre utpekt seg som en nasjon som har hatt tradisjon hvor terskelen for å ta i bruk tvang noen ganger har vært satt for lavt. Det er nå i Norge et utvalg i arbeid som skal granske alle sider ved tvangsbruk her i landet.

 

Når det kommer til valg av helsetilbud så råder det ulike modeller på hva som er den beste formen for å oppnå helbredelse og god helse. Disse modellene står i sin grunnforståelse av mennesket og helbredelse i stor kontrast til hverandre. Til grunn for den rådende medisinske utøvelse - skolemedisinen -  ligger en reduksjonistisk, det vil si en mekanisk-molekylærbiologisk - forståelse av menneske og natur.  
I motsetning til dette har vi innenfor komplementær, integrert,, medisin  en rekke ulike modeller hvor natur og menneske er mer forklart og forstått ut fra immaterielle og energetiske konsepter og behandlingsformene speiler dette. Disse er mer orientert mot å spille på og ta i bruk naturens egne reparerende prosesser, stimulere kroppens selvhelbredende krefter og styrke organenes normalfunksjoner. Således tilstrebes det i den terapeutiske  prosess  å tiltale og styrke  det som gir sunnhet og helse; en salutogenetisk tilnærming.


Det må understrekes at de  fleste kritiske spørsmål rundt vaksiner som rettes fra et økende antall leger og vitenskapsfolk, dog  er forankret i en vanlig molekylærbiologisk  reduksjonistisk tilnærming. Allikevel ser vi at utøvere innen integrert medisin og pasientene som velger disse
(kanskje halvparten av befolkningen), som ut ifra en helt annen natur, menneske - og sykdomsforståelse - har en grunnleggende annen og kritisk  holdning til vaksinespørsmålene.

 

Det har i de senere år kommet en rekke lærestoler, professorater, i integrert medisin ikke minst i kontinental-Europa og i USA. Det utøves her en ikke ubetydelig forskningsinnsats som er ukjent for  toneangivende kritikere av dette her til lands. Selv  om denne utviklingen har myket opp posisjonene, er det fortsatt ikke minst  i Norden sterkt sementerte holdninger hos utøverne av den vanlig akademiske medisin,   som foreløpig i liten grad åpner  for at det også kan skje en integrering på det konseptuelle område. En utvikling her vil kunne åpne opp for en mer romslig og tolerant holdning og vekke forståelse for en del grunnleggende spørsmål rundt det å gripe inn i det lille barnets umodne immunapparat og biologi for øvrig, hvor det gjennomløper sårbare utviklingsfaser. Vi har tidsvinduer for etableringen av meget viktige immunologiske og nevrobiologiske funksjoner. Her kan en rekke faktorer gripe forstyrrende inn - her vet man antibiotika og en rekke miljøgifter etc kan forstyrre etableringen av tarmens mikrobe-økologiske system (mikrobiomet  - mikrobiota)  med de største helsemessige konsekvenser for resten av livet. Det kommer økende belegg for å kunne anta at vaksiner kan virke negativt inn i denne fasen ved grunnleggelsen av mikrobiomet.  

 

Det foreligger noen studier som indikerer at det å gjennomleve en barnesykdom, noe vi evolusjonært har forholdt oss til i tusenvis av år, likeledes kan være av stor immunologisk positiv betydning og ha helsemessige konsekvenser resten av livet og redusere faren for noen av våre største folkesykdommer. (Det vises til boken av N.Z. Miller: Critical Vaccine Studies: 400 Important Scientific Papers Summarized for Parents and Researchers.) Dette er ekstremt komplekse og finstemte nevro- immunologiske - gastrointestinale utviklingsprosesser som det gripes inn i, og det  på  et høyst marginalt og mangelfullt kunnskapsgrunnlag.

 

De senere års vitenskapelige erobringer ikke minst hva gjelder sammenhengen mellom mikrobiota og nervesystem, mikrobiota  og epigenetikk og genregulering og mikrobiota og  immunologi,  påkaller en stor ydmykhet og forsiktighet og må føre til en langt større åpenhet og mindre krigspreget retorikk rundt høyst biologisk  begrunnede kritiske spørsmål til vaksiner og konseptene som ligger grunn for vaksinasjon.

 

Når man legger sammen mengden aluminium et barn i USA får i seg gjennom barnevaksinasjons-programmet, overskrides de toksiske grensene som gir skade på nervesystemet i dyreeksperimentelle modeller. Disse og en annen rekke spørsmål også til det vitenskapelige grunnlaget i forbindelse med vaksiner er høyst berettiget - noe vi skylder det i utgangspunktet friske barnet som påføres et medikament med potensielt store følger.

 

Spørsmål av denne art har ar ikke noe med mangel på kunnskap å gjøre, springer ikke ut fra konspirasjonstenkning, men har et klart rasjonelt fundament og har basis i et økende antall vitenskapelige publikasjoner og klinisk erfaringer som samlet indikerer at de rådende paradigmer når det gjelder vaksiner må granskes til fulle.

I denne sammenheng vil jeg peke på mangelen av studier hvor det på en redelig måte gjøres en sammenligning mellom vaksinerte og uvaksinerte barn. Det blir hevdet at dette er uetiske å gjennomføre slike typer studier, men så  lenge det finnes forholdsvis store grupper av barn hvis foreldre frivillig har valgt ikke å vaksinere, burde ikke dette utgjøre noe problem eller etisk  hindring. Slike  observasjonsstudier burde gå over flere titalls år og ikke begrenses til få dager eller få  uker  slik det ofte gjøres for observasjon av vaksinebivirkninger i studiene vi har til nå.

 

I et fritt demokratisk samfunn bør det legges til rette og gis frihet til den enkelte borger til selv å velge hvilke medisinsk tilnærming han selv ønsker seg behandlet etter. Hvis vi faktisk hevder at vi har et levende demokrati, så vil en av grunnpilarene i dette demokratiet være at individet skal selv få ta avgjørelser om hva slags helsetilbud de ønsker seg. Videre vil man i et levende demokrati også få lov til å avstå fra medisinske inngrep man ikke ønsker seg. Det må være på vegne av seg selv, men også på vegne av sine barn. I et levende demokrati er det slik at foreldrene som skal ta avgjørelser på vegne av sine barn, og ikke staten.


Det er lite omtalt i media at Solberg- Jensen regjeringen har bygget en Berlinmur rundt Norge hvor det å innføre homeopatiske midler o.l. har blitt strengt regulert og i praksis umuliggjort med mindre du er lege og orker å kaste deg ut i dels tidkrevende søknadsprosedyrer. Kommer du til grensen med hva som de fleste helsearbeidere og myndigheter anser å være rent melkesukker, er ikke dette lenger tillatt å ta med seg. Det vil bli konfiskert. For kort tid siden var spillereglene slik at en kunne få tilsendt legemidler fra EØS-området for inntil 3 måneders forbruk. Denne muligheten for individ og lege til å nyte praktisk godt av det indre marked har også vår regjering stoppet i sin iver etter å kontrollere individ og hindre uønskede medisinske  retninger - og dette er på område som absolutt burde tilhøre individets frihetssfære og innenfor den terapeutiske frihet.
En vesentlig del av åndsfriheten i et samfunn har blitt innskrenket av partier som ynder å smykke seg med å være individets forsvarere og talsmenn.

Ved et eventuelt regjeringsskifte vil landets største parti rykke inn maktens korridorer og da med et  landsmøtevedtak hvor de er forpliktet på å innføre tvangsvaksinering.

Derfor er kravet om et fritt helsevalg noe langt mer enn kamp mot tvangsvaksinering. Det dreier seg om den terapeutiske frihet for den enkelte borger, lege og terapeut.

De som tenker annerledes enn våre helsemyndigheter når det kommer til valg av medikamenter og behandlingsmetoder må få beholde en reell frihet til å velge selv.
Når det kommer til vaksiner, bør ethvert individ stå fritt til å ha et valg om de ønsker denne formen for medikamentell behandling eller ikke. En moderne rettsstat må kunne tolerere at ikke alle borgere tenker likt som myndighetene, og man må respektere at det finnes ulike modeller for å oppnå god helse og sunnhet. Det er en grunnleggende menneskerett å kunne velge hvilken virkelighetsforståelse og livssyn man vil tufte og utøve sine liv og livsvalg på.
Det bunner ned til om vi skal ha et samfunn hvor åndsfrihet utgjør en av grunnstenene og hvor også annerledestenkerne  kan få ha en plass og utfoldelsesrett og ikke bli stigmatisert og lagt for hat og fratatt sine menneskerettigheter.

 

George Orwell beskriver i fremtidsdystopien “1984” et samfunn hvor de  har sin daglige dose av 2- minutters hatet: Hele samfunnet stopper opp for å hate Emmanuel Goldstein.
De som reiser høyst begrunnede spørsmål vedrørende vaksiner, eller de som ønsker å avstå fra deler eller hele vaksineprogrammet har blitt objektet for  samfunnets 2- minutters hat. All granskende journalistikk synes nærmest  borte, media fremstår som mikrofonstativ for mektige krefter og myndigheters ønsker, hvor det som ikke skrives - news blackout - er en del av metodikken på dette og andre områder. Der hvor det ikke slippes til motforestillinger  og hvor det samme budskapet gjentas  som et daglig mantra, skapes det en ensretting som kan sammenlignes god gammeldags propaganda.  

 

Et annet dystopisk trekk vi står inne i er bestrebelsene på å kontrollere og sensurere nettet. Byggestenene i 1984`s Sannhetsmaskineri er på plass. Det tolereres ikke at makten og myndigheter mister monopolet på å fortolke virkeligheten. Flere og flere reiser kritiske spørsmål og mange tror ikke lenger på de førende media og myndigheter. Nå skal brutale metoder for meningskontroll settes i verk. Storbritannia, USA og Tyskland fører an. Vi ser konturene av en fremtid hvor bare en tanke blir tillatt å tenke. Toryenes - det engelske søsterpartiet til Høyre har som mål at  Storbritannia skal  bli en verdensleder i kontroll over internett. Intensjonen er massivt å regulere og detaljkontrollere  hva folk legger ut, deler og kan få lov å si. Søkemotorene skal styres enda mer aktivt enn i dag - de  skal ikke få lov til å vise bestemte nettsider, internett-selskaper skal bekjempe hva som blir stemplet som  ekstremisme på myndighetenes befaling. Dette er maktens svar på at  en økende andel av befolkningen nå har begynt å gjennomskue at de offentlige fortellinger, narrativer, på  en rekke områder ikke er korrekte, og tillitskrisen til massemedia og myndigheter forvitrer tilsvarende.

Det er i velgjørerens og  den velmenendes selvgode innpakning at det  forlanges lydighet, de vet bedre enn andre og vil det beste for deg og dine barn og for samfunnet. De synes overbevist  om at deres egen virkelighetsforståelse er den rette, og at de har rett til på en totalitær måte å  tvinge denne på alle andre - kollektivet fremfor individet.

 

Tiltakene for å innføre tvangsvaksinering i en rekke land føyer seg inn i disse dype antidemokratiske bestrebelsene i tiden. Derfor må  kampen mot tvangsvaksinering sees i en mye større sammenheng. Det dreier seg om kampen for å forsvare grunnleggende demokratiske rettigheter hvor  individets råderett over seg selv og sine barn  og ytringsfriheten nå er sterkt truet.

Oppfordringen til det moderne menneske  er å søke  fakta og informasjon  fra mange hold og kilder uansett saksområde - og gjøre seg opp en selvstendig mening. Det som vanskeliggjør særlig dette saksfeltet er en rekke selvoppnevnte aktører som bidrar til å avspore debatten ved dels å personforfølge og konsipirasjonsstemple de som ikke innehar samme meningsståsted som dem selv.  

 

Vi som står bak denne hjemmesiden er en tverrfaglig arbeidsgruppe med blant annet flere leger som har fulgt vaksinesaken i en årrekke. Vi ønsker nå å bidra med å formidle et mer nyansert bilde og gjøre lettere tilgjengelig en del fakta som det ofte blir sett bort fra på vaksineområdet.

 

12. juni 2017

 

Sigurd Nes

spes.i allmennmedisin

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

bottom of page