Justis- og beredskapsdepartementet har nylig hatt på høring et lovforslag som skal gi regjeringen hjemmel for å kunne innføre en sektorovergripende fullmaktslov som kan sette til side all annen lovgivning. Denne skal kunne benyttes for å håndtere ekstraordinære kriser som ikke gjelder krig, men hvor det er en form for krise, dvs. terrorhandlinger, naturkatastrofer eller pandemier.
 

Vi har valgt å sende inn en omfattende besvarelse, da vi mener det er fare for at en slik fullmaktslov åpner opp for nesten ubegrenset maktutøvelse uten at det finnes et overordnet demokratisk kontrollorgan.

Når det gjelder pandemi eller utbrudd av smittsom sykdom kan det å innføre tvangsvaksinering raskt bli en aktuell problemstilling med tanke på den sterke innflytelsen som foreligger fra internasjonale organer og farmasøytisk industri.

Vi ville også spesielt gjøre oppmerksom på hvor lite kunnskap som finnes blant politikere og beslutningstakere hva gjelder vaksiners begrensede effekter og manglende forståelse for vaksiners potensielle alvorlige bivirkninger. Kunnskapshull på dette området kan ha svært alvorlige konsekvenser ved en krisehåndtering. 

Kort om lovutkastet:

NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer


Formålet med krisefullmaktsloven er å tydeliggjøre når og på hvilke vilkår regjeringen kan fravike lovgivningen i ekstraordinære krisesituasjoner.

Utvalget foreslår blant annet følgende begrensninger på bruken av krisefullmaktsloven:
 

  • Forskriften kan ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å håndtere krisen

  • Forskriften kan ikke fravike regler i Grunnloven eller i menneskerettskonvensjoner som etter menneskerettsloven gjelder som norsk lov

  • Forskriften må gis av Kongen i statsråd

  • Forskriften og begrunnelsen for denne må legges fram for Stortinget innen 10 dager

  • Stortinget kan på et hvilket som helst tidspunkt oppheve kriseforskriften med minst 1/3 av stemmene

  • Forskriften kan maksimalt gjelde i seks må
     

Info hentet fra høringbrevet - lenke her. 

En slik lov vil frata borgerne det rettsvernet som finnes i gjeldende lov som allerede dekker behovene for en krisehåndtering. 


Vi påpeker at lovforslaget åpner opp for altfor store fullmakter som vi ikke kan se at det er behov for utover den eksisterende lovgivningen dekker. Lovforslaget gir mulighet for omfattende maktmisbruk og alvorlig tilsidesettelse av grunnleggende menneskerettigheter og grunnlov.

Vi har spesielt poengtert lovforslagets mulighet for å innføre tvangsvaksinering og diverse sanksjoner overfor de som ikke ønsker å la seg vaksinere. 

Den utstrakte fullmakten i utkastet vil også gi mulighet også for omfattende tvangstiltak som sensur av media og tvangsvaksinering. 

Dette vil bryte med menneskelige rettigheter nedfelt i Grunnloven og i ulike internasjonale menneskerettskonvensjoner, og særlig prinsippet om frivillighet og selvråderett over eget legeme som er et etisk grunnprinsipp i helseloven. 

 

Vi mener derfor det er påkrevet at loven må gi konkrete garantier for at det ikke skal kunne vedtas tvangsvaksinering av befolkningen, som i dette tilfellet ville være at man direkte blir pålagt å la seg vaksinere mot sin vilje. Eksisterende lovgivning gir myndighetene tilstrekkelige muligheter til å håndtere en alvorlig epidemi. 

 

Vi må ikke glemme at rettsvernet i lovtekstene ble opprettet nettopp for å beskytte borgerne mot overgrep som kan forekomme i spesifikke situasjoner som i en krise.
Hvordan er det mulig å gi forsikringer om at disse lovene som er til beskyttelse for den enkelte borger, skal respekteres, når lovforslaget i hovedsak går ut på å kunne sette disse til side? Hvor er i så fall kontrollmekanismene?  


 

Det er kritikkverdig at de utallige internasjonale forpliktelser Norge er bundet opp i er utelatt i utredningen. 


I NOU-utredningen gis det inntrykk av at man som egen nasjon og regjering står helt fritt til å styre vårt land og ta selvstendige beslutninger over hvordan vi skal håndtere en krise hvis den skulle oppstå. 

Men Norge er en del av en FN-styrt verdensorden og har forpliktet seg til flere bindende avtaler overfor en rekke internasjonale organer og nettverk via WHO og EU og dels også via EØS-avtalen og NATO. Norge har avstått suverenitet og er forpliktet til å rette seg etter vedtak og instrukser fra disse internasjonale organer. Det er derfor uavklart i hvilken grad Norge kan ta egne avgjørelser i en krisehåndtering.


Utkastet gir ikke på noe punkt til kjenne det internasjonale påtrykket som finnes i forhold til kriseplanlegging og vaksinasjonspress. Dette blir ikke omtalt i forslaget selv om det som blir foreslått viser store paralleller til hva de overnasjonale organer har som målsetting og krav nå og i fremtiden overfor sine medlemsland, hvor nettopp planer for “sektorovergripende kriselovgvning” er satt opp som et nytt prioritert område. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi foreslår et uavhengig organ som skal overprøve avgjørelser i en epidemi/pandemi situasjon. Dette organet skal ha en overordnet beslutningsmyndighet.
 

Dette organet må være tverrfaglig sammensatt av leger, infeksjonsspesialister, jurister og menneskerettseksperter, ekspert på krisehåndtering m.m.
Det må være et krav at disse ikke har noen bindinger til farmasøytisk industri. Organet må ha ansvar for å tilveiebringe en overordnet oversikt og foreta helhetlige beslutninger som også eksisterende fagkomiteer og organer i FHI, HOD m.fl. er underlagt. 


Et slikt organ må være pålagt å forholde seg til faglige innspill og implementere disse i beslutningsgrunnlaget. Dette organet må også gis mulighet til å kommunisere direkte til befolkningen om deres faglige vurderinger og håndtering av krisesituasjonen. Dette er for å sikre åpenhet og tillit til myndighetsutøvelsen i befolkningen og motvirke manipulasjon med situasjonen. Jfr. hvordan vi var vitne til at det ble spilt åpenlyst på angst og frykt i 2009 fra myndighetenes og medias side på faglig sviktende grunnlag.

 

Foreldreansvaret må forbli hos foreldrene, også når disse velger å avstå fra vaksinering.


Foreldreansvaret kan ikke fratas foreldre som ikke ønsker at deres barn skal vaksineres. Denne beslutningen må ligge hos foreldrene selv om helsemyndighetene og industrien er av den oppfatning at det beste er at alle lar seg vaksinere. Det er foreldrene som kjenner sitt barn best, og det er også de som skal leve med konsekvensene av vaksineringen, det er derfor kun de som kan ta slike alvorlige beslutninger på vegne av sine barn også i en krisesituasjon. 
 

Interessante og viktige uttalelser i høringssvarene fra andre organisasjoner og instanser.  

Lenke til Regjeringens nettside hvor man finner høringssvarene her.
 

Stabsskolen ved Forsvarets høgskole: Forslaget er i strid med Grunnlovens regler om hvordan lover skal vedtas av Stortinget. Jurister og offiserer ved skolen er uenig med utvalget i at man kan anse fullmaktsloven som en form for nødrett. De påpeker dessuten at forslaget bidrar til å skape usikkerhet om grensen for hvor krisefullmaktslovene stopper og beredskapslovene, som gjelder når det er fare for krig, begynner.

Den internasjonale juristkommisjonen, norsk avdeling (ICJ-Norge):
“ … en lov som den foreslåtte vil bidra til å bygge ned det vernet av rettsstaten som særlig er viktig i krisetider. En skjønnsmessig adgang til å gripe inn på alle samfunnets felt, endog direkte i rettsvesenet, vil åpenbart være fristende å benytte for den som vil misbruke ordningen i politisk øyemed.


Advokatforeningen:  «Advokatforeningen er av den oppfatning at en lov som den foreslåtte vil kunne bidra til å bygge ned det vernet av rettsstaten som særlig er viktig i krisetider. »  Å gi regjeringen mulighet til å gripe inn, for eget forgodtbefinnende, på alle av samfunnets felter, «vil åpenbart være fristende å benytte for den som vil misbruke ordningen i politisk øyemed», mener Advokatforeningen. Se egen artikkel i Advokatbladet. 

Her er følgebrevet til vårt høringssvar:

Justis- og beredskapsdepartementet

Postboks 8005  Dep.

0030  Oslo

(sendt digitalt og per post)

                                                                                                  Lillestrøm, 19. desember 2019



HØRING - NOU 2019:13 “NÅR KRISEN INNTREFFER”. 

 

1.  INNLEDNING
 

Foreningen For Fritt Vaksinevalg er en ideell medlemsforening som ble etablert i 2015. Vi er tilknyttet den internasjonale paraplyorganisasjonen European Forum for Vaccine Vigilance som består av medlemsorganisasjoner fra 25 europeiske land med til sammen over 100.000 medlemmer som har som formål å arbeide for et fritt vaksinevalg for alle borgere i Europa.  


Vår forening har som formål å fremme og forsvare individets rett til frie medisinske valg på vegne av seg selv og sine barn i samsvar med prinsippene i en demokratisk rettsstat. Eiendoms- og råderetten over eget legeme må forbli hos individet selv. 

Dette angår oss alle og handler om en av de mest grunnleggende friheter som finnes. Retten til å bestemme over eget legeme er en fundamental menneskelig rettighet som ingen politiker bør kunne overdra til statlige eller overnasjonale myndigheter. Individet må beholde denne selvbestemmelses- retten, og foreldrene må beholde beslutningsmyndigheten og ansvaret for sine barn. 

 


2. VÅR KOMMENTAR TIL LOVFORSLAGET

 

Innledningsvis vil vi fremheve at vi ikke kan se et behov for det nye lovforslaget om sektorovergripende fullmaktsgivning i ekstraordinære kriser når det kommer til håndtering av pandemi, da vi mener eksisterende lovgivning allerede gir myndighetene tilstrekkelig verktøy til å håndtere en krisesituasjon når det gjelder smittevern og vaksinering. 

Vi er bekymret for at lovforslaget vil frata borgerne det rettsvernet som finnes i gjeldende lov som 

tar hensyn til menneskerettslige krav nedfelt i Grunnloven og i ulike internasjonale menneskeretts- dokumenter, og særlig prinsippet om frivillighet som er et etisk grunnprinsipp i helseloven. 


De som velger å avstå fra vaksinering er allerede en marginalisert gruppe som blir utsatt for mye ubegrunnet kritikk og sjikane i dagens samfunn. De vil i en krisesituasjon kunne bli utsatt for ennå kraftigere sanksjoner og forfølgelse fra samfunnet. 
Vi må ikke glemme at rettsvernet i lovtekstene ble opprettet nettopp for å beskytte borgerne mot overgrep som kan forekomme i spesifikke situasjoner som i en krise.
Hvordan er det mulig å gi forsikringer om at disse lovene som er til beskyttelse for den enkelte borger skal respekteres, når lovforslaget i hovedsak går ut på å kunne sette disse til side? Hvor er i så fall kontrollmekanismene?  

Vi stiller oss derfor bak høringsuttalelsen til Den internasjonale juristkommisjonen, norsk avdeling (ICJ-Norge): “ … en lov som den foreslåtte vil bidra til å bygge ned det vernet av rettsstaten som særlig er viktig i krisetider. En skjønnsmessig adgang til å gripe inn på alle samfunnets felt, endog direkte i rettsvesenet, vil åpenbart være fristende å benytte for den som vil misbruke ordningen i politisk øyemed.”
 


3.  DET ER KRITIKKVERDIG AT INTERNASJONALE FORPLIKTELSER OG LOVPÅLEGG, OG DERIGJENNOM AVSTÅELSE AV NASJONAL BESLUTNINGSMYNDIGHET BLIR UTELATT I UTREDNINGEN.

I NOU-utredningen gis det inntrykk av at man som egen nasjon og regjering står helt fritt til å styre vårt land og ta selvstendige beslutninger over hvordan vi ønsker å håndtere en krise hvis den skulle oppstå. 

Men Norge er en del av en FN-styrt verdensorden og har forpliktet seg til flere bindende avtaler
til en rekke internasjonale nettverk via WHO og EU og dels også via EØS-avtalen. Norge har avstått suverenitet og er forpliktet til å rette seg etter vedtak og instrukser fra disse internasjonale organer. Det er derfor uavklart i hvilken grad Norge kan ta egne avgjørelser i en krisehåndtering.

Utkastet gir ikke på noe punkt til kjenne det internasjonale påtrykket som finnes i forhold til kriseplanlegging og vaksinasjonspress. Dette blir ikke omtalt i forslaget selv om det som blir
foreslått viser store paralleller til hva de overnasjonale organer har som målsetting og krav nå
og i fremtiden overfor sine medlemsland, hvor nettopp planer for sektorovergripende kriselovgvning er satt opp som et nytt prioritert område. (mer utdypende om dette under punkt 11) 

 

Vi vil gjøre oppmerksom på noen av de internasjonale organer hvor Norge har inngått forpliktende eller delvis forpliktende avtaler med, dels overført beslutningsmyndighet til; WHO (Verdens Helseorganisasjon), IHR-forskriften (International Health Regulation), ECDC (European Centre for Disease Prevention and Control),  NAPHS (National Action Plan for Health Security), NATO, GHSA (Global Health Security Agenda), GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunizations), SDGS (Sustainable Development Goals), GVAP (The global Vaccine Action Plan). Dette kan legge store begrensninger på vårt selvstyre og mulighet for en smidig og optimal krisehåndtering. Dette burde ha vært belyst.

 

 

4.  FOR Å DEMME OPP FOR DE UDEMOKRATISKE MEKANISMENE I LOVFORSLAGET BØR DET OPPRETTES ET EGET UAVHENGIG ORGAN MED OVERORDNET BESLUTNINGSMYNDIGHET SOM KAN TA LØPENDE STILLING TIL DET SOM BLIR VEDTATT I EN KRISEHÅNDTERING. 

 

Vi foreslår at det opprettes et uavhengig overordnet organ som har som ansvar å avveie alle sider i en krisesituasjon med spesielt ansvar for å ivareta at menneskerettigheter og Grunnloven etterleves. Dette organet må være tverrfaglig sammensatt av leger, infeksjonsspesialister, jurister og menneskerettseksperter, ekspert på krisehåndtering m.m.
Det må være et krav at disse ikke har noen bindinger til farmasøytisk industri. Organet må ha
ansvar for å tilveiebringe en overordnet oversikt og foreta helhetlige beslutninger som også eksisterende fagkomiteer og organer i FHI, HOD m.fl. er underlagt. 


I forbindelse med “svineinfluensa-kampanjen” i 2009 ble det gjort mange negative erfaringer. Kunnskapsgrunnlaget den gangen gav ikke grunnlag for de beslutninger som ble truffet, men sentrale myndigheter i FHI og HOD var lite mottakelige for faglig korrektur fra tungt professoralt hold. Et slikt organ må være pålagt å forholde seg til slike faglige innspill og implementere disse i beslutningsgrunnlaget. Pandemibeslutningen i WHO ble i 2009 foretatt av en komite hvor det er sterke og begrunnede mistanker om at flere av medlemmene har hatt tette bånd til farmasøytisk industri. (mer utdypende om dette under punkt 11).

 

Dette organet må også gis mulighet til å kommunisere direkte til befolkningen om deres faglige vurderinger og håndtering av krisesituasjonen. Dette er for å sikre åpenhet og tillit til myndighets- utøvelsen i befolkningen og motvirke manipulasjon med situasjonen. Jfr. hvordan vi var vitne til at det ble spilt åpenlyst på angst og frykt i 2009 fra myndighetenes og medias side.

Det ble utad ikke vist noen vilje til korreksjon og selvkritikk underveis. Dette illustrerer behovet for
et slikt uavhengig sektorovergripende organ med den avgjørende beslutningsmyndighet. Et slikt organ må operere med åpenhet og være transparente, samt være fleksibel til å oppgradere eller nedjustere tiltakene i forhold til den dynamiske situasjonsforståelsen man i en krisesituasjon står i. 

 


5.  DET BØR FREMKOMME EKSPLISITT AV LOVEN HVILKE GRENSER MYNDIGHETENE IKKE KAN OVERSKRIDE SELV I EN KRISESITUASJON. 


Selv om det i mandatet blir oppgitt at “Grunnleggende rettigheter innen helse skal ikke omfattes”

blir ikke dette videre forklart. Hvis myndighetene ønsker at befolkningen skal ta en vaksine bør det være et krav til at alle borgere får mulighet til et informert samtykke. Dette innebærer at man får tilstrekkelig informasjon om vaksinen, at vaksinering skal være frivillig og at man ikke på noen måte blir utsatt for press eller overtalelse.
Når det kommer til tvangslovgivning står det allerede i smittevernloven jf. § 3-8 andre ledd at myndighetene i ekstraordinære situasjoner kan ilegge ikke-vaksinerte personer restriksjoner på bevegelse, deltakelse i organisert samvær eller andre nødvendige forholdsregler, jf. tredje ledd. 

Man har derfor allerede sterke virkemidler man kan ta i bruk med tvang overfor personer som ikke ønsker å la seg vaksinere. Vi ser derfor ikke at det skal være nødvendig med en ny lov som kan utløse nye fullmakter utover dette. De restriksjoner som foreligger her er forenlig med samfunnets akuttbehov selv om det vil innebære en innskrenkning av rettigheter til den det gjelder. 

Vi mener derfor det er på sin plass å gi konkrete garantier for at det ikke skal kunne vedtas tvangsvaksinering av befolkningen, som i dette tilfellet ville være at man direkte blir pålagt å la seg vaksinere mot sin vilje. Dette vil i så fall stå i så sterk motstrid mot menneskerettighetene at uansett hvor alvorlig krise fortoner seg  kan dette aldri rettferdiggjøres.
 

Fordi dette lovforslaget sier veldig lite konkret om hva man kan foreta seg i forhold til å gripe inn i individets rettigheter bør man av hensyn til den usikkerhet og dermed psykiske belastningen dette skaper, uttrykkelig skrives inn en klausul i loven om at tvangsvaksinering ved hjelp av politi- og militære myndigheter ikke skal forekomme. 

 

Foreldreansvaret må forbli hos foreldrene som velger å ikke vaksinere sine barn. Foreldreansvaret kan ikke fratas foreldre som ikke ønsker at deres barn skal vaksineres. Denne beslutningen må ligge hos foreldrene selv om myndighetene mener det beste er at alle lar seg vaksinere.  Slike garantier må gis og det må fremkomme helt konkret i lovteksten Nettopp fordi det er en belastning for de av oss som ikke ønsker å la seg vaksinere at lovteksten er såpass diffus.

Vi ser at dette heldigvis også blir problematisert i forslaget: 

Det står på side 102, Punkt 11.2.2 “Videre kan det være uheldig og betenkelig om man i normaltid har stående lovgivning som beskriver inngripende og belastende tiltak”.
 

Side 103, punkt 11.2.3 “Samtidig følger det av legalitetsprinsippet at borgerne i størst mulig grad skal kunne forutberegne sin rettsstilling basert på skreven lovgivning. Forutberegnelighet forutsetter dermed at lovgivning som hjemler inngrep i privates rettssfære, presiseres i størst mulig grad og ikke etterlater et for stort rom for skjønnsvurderinger. Presisjon tilrettelegger samtidig for at det kan føres kontroll med og etterprøving av forvaltningens myndighetsutøvelse. En sektorovergripende forskriftshjemmel legitimert av ulovfestede nødrettsprinsipper, vil med nødvendighet måtte være relativt vid og skjønnsmessig utformet for å kunne fungere som et fleksibelt og effektivt verktøy ved krisehåndtering. På generelt grunnlag kan det hevdes at slik fullmaktslovgivning vil utfordre hensynet til forutberegnelighet og potensielt komme i konflikt med legalitetsprinsippet i Grl. § 113.” (Vår utheving) 


Mer informasjon og utdypet begrunnelse for ovennevnte kommentarer og forslag følger nedenfor. Vi er klar over at vedlegget gjør høringsnotatet omfattende, men vi mener det er påkrevet for å belyse viktige vitenskapsbaserte fakta og kunnskapshull som ikke blir erkjent eller blir hensyntatt av våre helsemyndigheter, politikere eller media, men som vil kunne være avgjørende i kriseplanlegging og i en krisehåndtering. 

 

Med vennlig hilsen
På vegne av Foreningen For Fritt Vaksinevalg

 


Sigurd Nes
styreleder

Foreningen for Fritt Vaksinevalg
Postboks 1035
2012 LILLESTRØM

Organisasjonsnr. 915 820 107

Banknr. 1254.62.19850 (Cultura Bank)