Villedende påstander fra fagmiljø

Utdypende redegjørelse for vårt tilsvar i Aftenposten

Villedende påstander fra fagmiljø gir en feilaktig forståelse av meslinger

“Er meslingvaksinen farligere enn meslinger?” het en kronikk i Aftenposten forfattet av pediatri-professorene Vik, Døllner og overlege Nordbø, alle tilknyttet NTNU /St.Olav.

Her blir meslinger fremstilt som en farlig sykdom mens bivirkninger etter vaksinering blir kraftig nedtonet. Det blir benyttet tallmateriale som har liten overføringsverdi til vårt samfunn der selektiv fremstilling av statistikk kun er med på å fremme en ubegrunnet sykdomsfrykt. Med de store faglige svakheter bidrar dette til å undergrave tilliten til fagmiljøene og feilinformere befolkningen og beslutningstakerne.

Vårt tilsvar ble antatt og trykket i Aftenposten 23. juni.

ScreenHunter_5509 Jul. 02 15.46_redigert

Faksimile fra Aftenposten 25.05.2019

Publisert 07.07.2019.

Vi antar at man med denne kronikken hadde som formål å informere om de faktiske forhold om sykdommens farlighet relatert til norske forhold, noe som kunne hatt en nytteverdi i den pågående debatten. Men i stedet blir det hentet ut tallmateriale fra utenlandske kilder som vi vanskelig kan se at har relevans til vår hjemlige situasjon. Slike kronikker kan beklageligvis lett bli benyttet som alibi for våre politikere til å rettferdiggjøre innføring av tvangsregimer i forhold til vaksinering her i landet.

Kronikkforfatterne legger ikke skjul på at de er sterke tilhengere av vaksinering, og at de attpåtil finner det “interessant” at en politiker i Tyskland nå har fremmet et forslag om store bøter, altså straffesanksjoner mot de foreldre som ikke ønsker at deres barn skal vaksineres med alle vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet.

Det blir jo da naturlig å spørre seg om deres faglige uttalelser blir preget av at de har inntatt en tydelig posisjon i vaksinesaken, og at valget av referanser og utelatelser blir påvirket av dette.

Enhver overdrivelse av sykdommens alvorlighetsgrad, og enhver underkjennelse av bivirkningene av vaksinering vil bidra til å understøtte bestrebelsene på innføring av tvangsvaksinering som et nødvendig presserende grep med å få bukt med denne “farlige” sykdommen.

På bakgrunn av den epidemiske situasjonen vi har her i landet er det ikke lett å forsvare at vaksinering mot meslinger er noe vi raskt må eskalere, eller at dette er noe som representerer noen akutt situasjon som straks krever nye lovendringer i retning av tvang. Det foreligger overhodet ingen kritisk situasjon, og situasjonen har vært tilnærmet uendret gjennom titalls år. All erfaring tilsier at hvis vi fortsetter med det vi allerede har av systemer for å håndtere sykdommen; dvs. sørger for isolering og sporing av de smittetilfellene som hovedsakelig kommer via importerte tilfeller eller fra vaksinevirus, er det ingen grunn til å foreta noen nye tiltak.

Vaksiner er et vanskelig tema med en svært polarisert debatt - hvis noen debatt overhodet forekommer? Derfor er vi helt avhengig av at fagpersoner på området er i stand til å bidra med nøkterne uttalelser og informasjon som er etterrettelige og hvor de kan vise til solide referanser. De må være bevisst sitt ansvar i forhold til det som blir formidlet til befolkningen. Deres oppgave vil derfor være å sette ulik forskning inn i den rette sammenheng, og også være årvåken på den innflytelsen industrien har på nettopp dette forskningsfeltet.

Vi ser i dette tilfellet at de tre ledende fagpersoner ved St. Olavs Hospital ikke ser ut til å mestre denne oppgaven, og ser oss derfor nødt til å ta for oss deres påstander en etter en.

INNHOLD

Klikk på teksten for å gå direkte til kapittelet.
Det er også en liten meny i høyre marg for å navigere på siden.

Påstand 1: "En til to pr. 1000 dør av meslinger".

Påstand 2: "Blandet dem som får meslinger, vil derimot anslagsvis én av 250 syke få alvorlige komplikasjoner".

Påstand 3: "Den alvorligste akutte komplikasjonen ved meslinger er hjernebetennelse som rammer rundt to pr. 1000 syke".

Påstand 4: "I Tyskland, hvor vaksinasjonsdekningen er lavere enn i Norge, registrerte man 25 000 tilfeller med meslinger i perioden 2001 - 2017. Av disse døde 25, og hjernebetennelse var her den hyppigste dødsårsaken".

Påstand 5: “Noen uker eller måneder etter gjennomgått infeksjon får ca en pr 1000 en immunologisk utløst betennelse i hjerne og ryggmarg (encefalomyelitt)... denne komplikasjonen er beskrevet hos en til to pr. en million vaksinerte.”

Påstand 6: “SSPE har vært oppfattet som en meget sjelden komplikasjon (en av 10 000), men blant dem som fikk meslinger i California i perioden 1998 til 2015, var SSPE mye hyppigere enn dette (en pr. 1500)”.

Påstand 7: “SSPE er aldri sett etter vaksinasjon”.

Påstand 8: “Det er imidlertid ingen gode studier som viser at gjennomgått sykdom forebygger mot kreft”.

Påstand 9: “Ut fra det vi idag vet, er de fleste komplikasjonene til vaksinen milde og lite alvorlige. Alvorlige komplikasjoner med fare for senskader forekommer hos maksimalt to pr. en million vaksinerte".

Påstand 10: "De minste barna som ennå ikke er vaksinert, og personer med nedsatt immunforsvar er mest utsatt for alvorlige komplikasjoner. Disse sårbare gruppene er derfor helt avhengig av at vaksinasjonsdekningen er god i befolkningen.”

Påstand 11: “Dog er det en ikke ubetydelig risiko for hjernehinnebetennelse, døvhet og sterilitet (hos menn) etter kusma“.

Påstand 12: “Det er rett og slett usunt å være skeptisk til vaksinen!”

Hva med viktigheten av å bevare et informert samtykke?

Vårt svar på spørsmålet: - meslingvaksinen farligere enn meslinger?

Påstand 1: “En til to pr. 1000 dør av meslinger”

Deres påstand om at dødeligheten av meslinger angivelig skal være fra 1 av 500 til 1 av 1000 er et svært høyt estimat som blir stående i løse luften da det ikke gis noen nærmere forklaring på hvor dette tallet er hentet fra. Det er nok mange lesere som vil ta det for gitt at dette er tall som gjelder for våre norske forhold.

Men det skal vise seg at disse tallene på dødelighet er hentet direkte ut fra hjemmesidene til CDC. Det tallmaterialet som CDC opererer med har vært gjenstand for faglig kritikk da dødelighet er beregnet ut fra innrapporterte sykdomstilfeller og ikke den faktiske totale forekomsten av sykdommen. Dødelighet beregnet på innmeldte sykdomstilfeller vil sannsynlig gi et betraktelig høyere dødelighet da sykdomsforløp og alvorlighetsgrad må antas være mye mer uttalt når det blir foretatt en innrapportering til helsemyndighetene.

For å gjøre en beregning som bedre speiler de faktiske forhold og sykdommens faktiske farlighetsgrad må derfor grunnlaget for beregningene ikke gjøres ved å ta utgangspunkt i de innrapporterte tilfellene men basere seg på det antall barn som faktisk fikk infeksjonssykdommen.

Man kan lese fra CDC’s "Pinkbook" som er tilgjengelig på deres nettside at “omtrent alle opplevde å bli smittet med meslingviruset i løpet av barndommen. Mer enn 90% av alle meslingtilfeller viste seg å ha et ukomplisert forløp og ble således ikke innrapportert til CDC. Beregninger av dødsraten hvor innrapporterte tilfeller benyttes som grunnlag resulterer derfor i en dødsrate som er 10 ganger høyere enn hva den egentlig er i befolkningen.

Fra denne “Pink Book” notes, kan man lese følgende: “Before 1963, approximately 500,000 cases and 500 deaths were reported annually, with epidemic cycles every 2–3 years. However, the actual number of cases was estimated at 3–4 million annually. More than 50% of persons had measles by age 6, and more than 90% had measles by age 15. The highest incidence was among 5–9-year-olds, who generally accounted for more than 50% of reported cases.”

Det betyr at mellom 83 - 88 % av alle meslingtilfeller ble ikke innrapportert. Dette betyr at dødsraten var omtrent 1-2 av 10,000 tilfeller i USA.

Risikoen for å dø av meslinger var derfor faktisk ekstremt mye lavere, og langt mindre skremmende enn det som CDC opplyser om på sine hjemmesider.

De dødelighetstall som hevdes i kronikken innebærer i praksis at de faktisk mener at vi i Norge hadde mellom 60 - 120 dødsfall årlig den gangen meslinger var vanlig?

Folkehelseinstituttet (FHI) oppgir en litt lavere tall for dødelighet, nemlig 1 av 3333 tilfeller.

De skriver på sine hjemmesider: “Dødeligheten ved meslinginfeksjon ligger under 0,03 % i industrialiserte land. Risikoen for komplikasjoner er høyere for spedbarn, tenåringer og voksne enn for barn etter første leveår.” noe som ville tilsi ca.19 dødsfall årlig.

Vi mener at tallene til CDC, FHI og kronikkforfatterne er veldig høye, og gjenspeiler på ingen måte de faktiske forhold som vi erfarte i vårt land når meslinger var vanlig hos oss. Derfor fremstår en slik utregningsmåte som spekulativ fordi sykdommen blir fremstilt som mye mer alvorlig enn det den egentlig er.

På 1950-60 tallet før man startet opp vaksinering mot meslinger var det sjeldent snakk om at meslinger var en dødelig eller veldig farlig sykdom. Datidens leger forholdt seg avbalansert og uten hysteri til sykdommen, men likevel visste man at man måtte forholde seg til denne sykdommen med en viss respekt, og barna ble holdt inne til sykdommen var gått helt over.

Hvis vi skal forsøke å gjøre et mer realistisk estimat på dødeligheten av meslinger i dagens samfunn, er det beste utgangspunktet å se hvordan sykdommen artet seg hos oss innen vi startet opp vaksineringen i 1969.

Ifølge en rapport fra MSIS (Meldesystem for smittsomme sykdommer) utgitt 12.02.2012 som er utarbeidet av FHI og SSB (Statistisk Sentral Byrå) så tallene slik ut:

Som man kan lese av tabellen er det en bratt nedadgående kurve for dødeligheten av meslinger. Statistikk fra de fleste vestlige land, inkludert USA bekrefter at dødeligheten sank til et minimumspunkt allerede før man startet opp vaksineringen mot de fleste barnesykdommene. Da meslingvaksinen ble innført i USA i 1963 var dødeligheten falt med 98%. I Norge hadde den totale dødeligheten av meslinger blitt redusert med over 90% mellom 1941 og 1970.
Man vil derfor se det som naturlig å tenke seg at denne trenden ville også ha fortsatt selv om vi ikke hadde startet opp med noe vaksinasjonsprogram i 1969.

Hvis vi ser på de siste 10 årene før man startet opp vaksinering, nemlig årene 1961 - 1970, ser vi at det i denne perioden ble det registrert 30 dødsfall, dette gir et gjennomsnitt på 3 dødsfall årlig. Da kurven er nedadgående, finner vi derfor et gjennomsnitt på 3,8 dødsfall i den første perioden, og for siste halvdelen av perioden er det et snitt på 2,4 dødsfall årlig.

I følge Statistisk Sentralbyrå ble det i denne 10-års perioden født totalt 654 220 barn. FHI oppgir videre at immunstatus undersøkelser i 1969 viste at 97% av befolkningen hadde hatt meslinger.

Det betyr at i denne 10 års perioden var det 634 593 barn (som tilsvarer 97% av det totale antall barn) som gjennomgikk meslingsykdom klinisk eller subklinisk.

Det tilsvarer en dødelighet på ca: 1 av 21.000 i snitt over hele tiårsperioden, men for den siste halvdelen av perioden var dødeligheten 1 av 26 000.

Disse kalkylene samsvarer dårlig med de tallene som ekspertene fra St. Olavs Hospital opererer med, som i sin kalkyle har et verstetall på 1 av 500, som i praksis betyr en farlighetsgrad som er 52 ganger høyere enn det vi har kommet frem til fra statistikk hentet fra FHI og SSB. FHI sin kalkyle er på basis av disse tallene 7-8 ganger høyere.

Man skulle kunne forvente at disse medisinske ekspertene skulle basere sine estimater på dødelighet på reell norsk statistikk som har relevans for norske forhold, og ikke hente tall fra CDC som er basert på en kalkyle som blir svært misvisende med tanke på å beskrive de faktiske forhold. Hvis dette er et utslag av direkte mangel på kunnskap om de rådende forhold er dette bekymringsfullt.

Når artikkelforfatterne blir konfrontert med disse forhold i kommentarfeltet for kronikken, presterer professor Torstein Vik å komme med følgende kommentar:

“Det er altså CDC som sier at det er en til to per tusen syke som dør”

Da må man spørre seg hvordan de kan stå inne for slike kalkyler som beviselig er misvisende.

Vi kan også gjøre artikkelforfatterene oppmerksom på at CDC nå har oppdatert sine tall til å bli ennå mer misvisende. De skriver nå på sine hjemmesider at 1 til 3 av 1000 personer med meslinger vil dø, selv med den beste forpleining.
“1 to 3 out of 1,000 people with measles will die, even with the best care”.
Med andre ord vil opptil 1 av 333 barn vil dø av meslinger. Vi må vel kunne anta at dette estimatet også er noe artikkelforfatterne stiller seg bak siden de nå først har valgt å stole på DCD sine estimater?

Men vi har forståelse for at artikkelforfatterne ikke helt klarer å holde tritt med CDC sin estimering av dødelighet for meslinger da denne er i stadig endring. I 1969 estimerte de en dødelighet på at 1 av 10 000, og i dag har dette økt til 1 av 333. Advisory Committee on Immunization Practices fra 1969.

Statistikk fra Norge, Danmark, Sverige, England og de fleste vestlige land viser forholdsvis lave dødsfal før man startet opp med vaksineprogrammene, estimatene ligger rundt 1/20 000 - 1/30 000 og samsvarer godt landene imellom. Sannheten er at sykdommen er ekstremt smittsom men ikke ekstrem farlig, og dette var også den allmenne oppfatningen av sykdommen blant befolkningen og medisinsk ekspertise den gangen meslinger sirkulerte, dette blir også bekreftet av de faktiske tall som er hentet fra SSB som indikerer at sykdommen hos de aller fleste hadde en mild karakter.

Nyere statistikk over dødsrate fra mindre utbrudd, hvor man ikke har sikkert grunnlag for å vite hvor mange som ble smittet, men må basere seg på rapporterte tilfeller, vil aldri kunne konkurrere med treffsikkerheten til statistikken fra den gangen man med sikkerhet vet at nesten alle barn gjennomgikk sykdommen.
Man bør uansett være forsiktig med bastante uttalelser om dødelighet for en sykdom vi ikke har hatt sirkulerende i vårt samfunn på nærmere 50 år. Mye har skjedd i forhold til immunstatus og andre medvirkende faktorer. Dette burde fagfolk innen medisin og immunologi ta høyde for. Alle skråsikre uttalelser basert på kalkyler som er basert på tall fra et halvt århundre siden vil derfor kunne være beheftet med store feil. Man må også ta høyde for at sykdommens karakter kan ha endret seg.

Medisinske- og tekniske fremskritt har også ført til at langt flere syke kan reddes gjennom en akutt og kritisk fase i en infeksjonssykdom. Kan man dermed reise spørsmål om vi i dag kan ha ytterligere nedsatt risiko for å dø av meslinger enn man hadde den gang?

I tillegg har forskning gitt oss mye ny kunnskap om hvordan understøttende behandling med vitamin A kan gjøre store positive utslag på sykdomsforløpet til en med meslinger og redusere dødeligheten betraktelig.

Det er en klar sammenheng mellom komplikasjoner ved meslinger og feil- og underernæring. Studier og statistikk fra utviklingsland viser oss dette forholdet. Gjentatte ganger har man funnet at fatalt utfall av meslinger står i forhold til A-vitaminmangel. Forekomsten er relativt høy i utviklingsland, og forskning har registrert mangel av nevnte vitamin i så mye som 91% av de alvorlige meslingetilfellene.

Vitamin A supplements and mortality related to measles: a randomised clinical trial.

CDC går ut med anbefaling av behandling med vitamin A. og uttaler: “Alvorlige meslingetilfeller blandt barn, spesielt de som er innlagt på sykehus bør bli behandlet med vitamin A”.

WHO skriver i sin Position Paper fra 2009: “Even in countries where measles is not usually severe, vitamin A should be given to all cases of severe measles. “

Denne kunnskapen var mindre kjent for 60 år siden, men får bred omtale i anerkjente medisinske oppslagsverk som bl.a. BJM best practice og Uptodate. WHO har i en årrekke anbefalt tilskudd av A-vitamin med henblikk på å redusere komplikasjonene ved meslinger. Det er derfor med undring og beklagelse at dette ikke omtales i Norsk Legemiddelhåndbok i 2019.

Dette kapittelet er forøvrig forfattet av kronikkforfatter Døllner.
Heller ikke FHI omtaler behandling med A-vitamin på sin hjemmeside 28.6.2019.

Det virker som man i liten grad utnytter det potensialet som finnes i å administrere vitamin A.

Hvor mange syke ville kunne fått et mye mildere sykdomsforløp om denne kunnskapen hadde blitt allment akseptert og tatt i bruk allerede i for over 100 år siden?

Vil ikke denne kunnskapen kunne føre til at vi nå kan si at vi har et virksomt botemiddel som vil gjøre sykdomsforløpet mildere og føre til langt færre dødsfall?

Fra magasinet Pediatrics, mai 1993, volume 91/ utgave 5, American Academy of Pediatrics

Med tittelen: Vitamin A Treatment of Measles:

“Flere nyere studier har vist at vitamin A-behandling av barn med meslinger i utviklingsland har vært forbundet med redusert sykelighet og dødelighet. Verdens helseorganisasjon (WHO) og UNICEF har kommet med en felles uttalelse hvor man anbefaler at vitamin A administreres til alle barn som er diagnostisert med meslinger i samfunn hvor vitamin A-mangel (serum vitamin A <10 μg / dL) er et anerkjent problem, og hvor dødeligheten knyttet til meslinger er ≥1%.”

Man kan også se at dødelighet av de fleste andre sykdommer har falt fra 1970 til i dag, og det er ingen grunn til at meslinger skulle være noe unntak. Med bakgrunn i denne informasjonen ser vi at risikoen for å dø av meslinger i vår del av verden, i vår tid vil være helt minimal for et ellers friskt barn. Til opplysning har det ifølge FHI ikke dødd en eneste person av meslinger i Norge siden 1989, altså 30 år siden.

Det er forstemmende at en sykdomsbeskrivelse, og oppfatning av farlighetsgraden skal endre såpass karakter i løpet av kun noen få år. Den eneste sannsynlige forklaring på dette er at sykdomsbeskrivelsen nå ikke lenger er et medisinsk spørsmål men har blitt et instrument for å innføre en ny form for helsepolitikk der dessverre flere politikere mener at det er staten som skal ha beslutningsmakt når det kommer til vaksinering av befolkningen og den enkelte borgeren skal miste rettigheten til å bestemme hva som skal injiseres i eget legeme.

Et annet eksempel på en slik endret beskrivelse av en sykdoms alvorlighetsgrad ser vi i USA der helsemyndigheter, media og medisinsk ekspertise går ut med skremselsinformasjon til befolkningen om at vannkopper er en svært farlig og dødelig sykdom, hvor alle blir oppfordret til å vaksinere seg. Der har det i de senere år pågått en systematisk skremmende beskrivelse av vannkopper som har medvirket til at de fleste nå anser dette som en farlig sykdom.

I Norge og de fleste europeiske land er vannkopper en sykdom som befolkning og helsepersonell fortsatt i dag har et avslappet forhold til uten angst eller frykt. Spørsmålet er om vi snart vil være vitne til en liknende omskrivning av farligheten av vannkopper i vårt eget land på samme måte som vi nå erfarer med meslinger. I Sverige ser vi nå tilløp til slik skremselspropaganda overfor vannkopper.

Påstand 2: “Blant dem som får meslinger, vil derimot anslagsvis én av 250 syke få alvorlige komplikasjoner”

Når påstandene gir et så forvrengt bilde er det uheldig at kronikkforfatterne ikke viser til den spesifikke referansen for sine påstander. Men på generelt grunnlag kan man si at meslinger får et mildere forløp når barn har en generell god ernæringsstatus, bor i moderne boliger og har tilgang på medisinsk oppfølging. Dødeligheten var som nevnt redusert til det minimale innen vi startet opp med vaksineprogrammene, og det er derfor ingen grunn til at ikke også følgesykdommene vil ha blitt redusert i takt med kurven for dødeligheten.

Det blir også vanskelig å forholde seg til et begrep som «alvorlig komplikasjon» når dette ikke er nærmere definert. Lungebetennelse er den hyppigste alvorlige følgesykdommen.

Påstanden om at 1 av 250 barn får en alvorlig komplikasjon harmonerer på ingen måte med det som var realiteten i vårt samfunn innen vi satte i gang med vaksineprogrammene. Hvis så var tilfellet ville nok oppfattelsen av denne sykdommen vært en helt annen blant befolkningen. Derfor mistenker vi igjen at dette er statistikk hentet ut fra et tallmateriale som ikke kan relateres til dagens vestlige samfunn. Dette gir en misvisende beskrivelse når man skal opplyse om sykdommen.

Felleskatalogen skriver følgende: “Helt små barn kan få feberkramper av meslinger. 10% av de syke får infeksjoner med bakterier under eller like etter meslingene, vanligvis mellomørebetennelse, lungebetennelse eller hjernehinnebetennelse.”

Norsk Helseinformatikk på sine hjemmesider skriver at 10-15 % av de som gjennomgår meslinger kan risikere å få en ettersykdom. Men her refereres det til alle former for ettersykdommer, vil må derfor anta at kun en prosentandel av dette dreier seg om “alvorlige komplikasjoner”.

Organisasjonen Physicians for Informed Consent informerer om at offentlig helsestatistikk fra USA viser at rett før innføringen av vaksinen førte 1 av 80.000 meslingtilfeller til en permanent funksjonshemning og 7 av 1000 tilfeller førte til en sykehusinnleggelse.

"Measles surveillance in the 1980s and 1990s showed that there are half as many cases of measles encephalitis as there are measles deaths, 1 in 20,000 cases (50% of 1 in 10,000 cases of death). Of these cases, 25% (1 in 80,000 cases) result in residual neurological injury."

Vi ser her et svært variabelt tallmateriale, og man blir igjen nødt til å spørre seg om statistikken blir hentet ut fra innrapporterte tilfeller, eller på grunnlag av de faktiske tilfeller i befolkningen før man startet opp med vaksineprogrammene, eller om de er hentet fra nyere statistikk som vanskelig vil kunne gi noen representative tall for en normalbefolkning i dagens samfunn.

Alle er enige om at meslinger kan gi følgesykdommer, men hyppigheten av disse varierer ut ifra flere variabler. Det vesentlige er imidlertid hvor mange som dør eller får alvorlig skade av sykdommen. Død har vi allerede redegjort for. Alvorlig skade blir tilnærmet synonymt med varig skade etter hjernebetennelse, hvilket ifølge FHI maksimalt rammer 4 av 60 000, eller 1/15 000. De øvrige varige skadene, døvhet og blindhet, er problemer globalt, men ikke i vesten. Ørebetennelser kan behandles, og tilfellene av blindhet kan sannsynlig knyttes til underskudd av A-vitamin og kan da i prinsippet forebygges og behandles hvis tilskudd av A-vitamin gis i tide.

Påstand 3: “Den alvorligste akutte komplikasjonen ved meslinger er hjernebetennelse som rammer rundt to pr. 1000 syke”

Vi ser at denne påstanden; 1 av 500 meslingsyke får hjernebetennelse viser en sykdomsfrekvens som er mer enn dobbelt så høy som det tallet FHI opplyser om på sine hjemmesider. Hjernebetennelse kan anslås å være en av de mest alvorlige komplikasjonen av meslinger.

FHI opplyser på sine nettsider: “Encefalitt forekommer hos én av 1000 - 5 000, og av dem får 20 – 40 % varig sekvele.”

FHI opplyser videre at det forekom 20-30 årlige tilfeller av encefalitt de siste 15 årene innen man startet opp vaksineprogrammene.

Hvis vi tar utgangspunkt i at FHI baserer sine tall på innrapporterte tilfeller slik de gjør når de regner ut dødeligheten, så kan vi anta at de kalkulerer ut fra 20 000 - 30 000 innrapporterte meslingtilfeller, hvor de har registrert 1 av 1000 - 5000 barn får hjernebetennelse.

Hvis vi skal våge oss på en grov omregning av disse omtrentlige oppgitte tall fra FHI, kan man ta utgangspunkt i gjennomsnittet av innrapporterte tilfeller av meslinger på 20 000 - 30 000 som gir et snitt på 25 000.
FHI opplyser om at det var 1 tilfelle av hjernebetennelse blandt 1000 - 5000 av de barna som hadde meslinger, dette gir et snitt på 1 av 3000.

Dette vil tilsvare 8 årlige tilfeller. Hvis man da tar utgangspunkt i de faktiske mesling-tilfeller på antall fødsler i denne perioden ca 63 400, da får vi et estimat på 1 av 7 900.
Eller, hvis man ikke beregner ut fra et gjennomsnitt, bli det alt fra 1 av 3 100 til 1 av 10 500.

Organisasjonen Physicians for Informed Consent informerer om at offentlig helsestatistikk fra USA viser at rett før innføringen av meslingvaksinen var det 1 av 20 000 tilfeller som førte til encefalitt. Her ser vi igjen store forskjeller i tallmaterialet, men tallene fra FHI, - de korrigerte tallene fra FHI og tallene fra USA indikerer en betraktelig lavere forekomst enn det som blir angitt av kronikkforfatterne. Det er også viktig å påpeke i denne sammenheng at mange faktisk blir helt friske etter en gjennomgått hjernebetennelse.

Påstand 4: "I Tyskland, hvor vaksinasjonsdekningen er lavere enn i Norge, registrerte man 25 000 tilfeller med meslinger i perioden 2001 - 2017. Av disse døde 25, og hjernebetennelse var her den hyppigste dødsårsaken".

Det er usikkert hva man forsøker å argumentere for med denne påstanden? Forsøker man å si at noen promille forskjell i vaksinasjonsdekning vil slå direkte ut på dødeligheten? - eller vil man med denne påstanden understreke at meslinger også er dødelig i vestlige land?

Vi vil igjen påpeke at det er andre og mer avgjørende underliggende faktorer faktorer som bidrar til at meslinger får et dødelig utfall.

Vi tar for oss påstanden om vaksinasjonsdekningen først som viser seg å være direkte feilaktig da Tyskland faktisk har en gjennomsnittlig 0,45% bedre vaksinasjonsdekning enn Norge, spesielt når det kommer til den første MMR dosen ligger Tyskland bedre an. Denne første dosen er regnet som den viktigste da den angivelig gir en 95% beskyttelse mot sykdommen.

Hvis man ser på den reelle statistikken fra Tyskland ser vi at det ikke er mulig å tegne noe svært skremmende bilde av smitteforekomsten eller dødeligheten av meslinger i landet.
Hvis vi henter ut statistikk fra de 16 siste årene (2003 - 2018) hvor man ikke inkluderer de store utbruddene som oppsto i 2001 og 2002 som ikke kan sies å være representativt for den vanlige trenden i landet, ser vi at det var litt over 15 000 innrapporterte tilfeller med et snitt på under 1000 årlige innrapporterte tilfeller. Det var en gjennomsnittlig dødsrate på 1,4 årlige tilfeller. Tyskland har en befolkning på 83 millioner innbyggere. For å sette det i perspektiv så dør det gjennomsnittlig 8 personer årlig av lynnedslag, 1000 personer dør av astma og 10 000 personer dør av influensa og 33 000 dør i ulykker.

I moderne tid forekommer omtrent alle dødsfall blant risikogrupper og i mer sårbare grupper som sjeldent fikk meslinger for 50 år siden som de minste barna og voksne.
Mange innenfor disse risikogruppene ville uansett vært svært utsatt for alvorlig sykdomsforløp og død, også av andre årsaker. Ved et slikt dødsfall er det svært viktig å gjøre en grundig analyse av den reelle dødsårsaken. Her kreves det opplysninger om det i det enkelte tilfellet foreligger alvorlig underliggende sykdom, og om personen var under omfattende medikamentell behandling.

Flere av meslilngteilfellene i vesten hvor det oppstår komplikasjoner eller gir et alvorlig utfall kan også skyldes feilaktig medisinsk intervensjon som bl.a. bruk av febernedsettende medikamenter.

Vi har flere eksempler på at de innrapporterte dødsfallene fra Tyskland kan dreie seg om i utgangspunktet svært immunsvekkede individer som kanskje også i tillegg blir feilbehandlet. I flere tilfeller har de også vært vaksinerte.

Det er derfor ikke snakk om friske barn som plutselig dør av meslinger, men immunsvekkede og ofte multimorbide personer med store helseutfordringer som i tillegg har blitt belastet med et meslingvirus, som enten er et vaksinevirus eller et villvirus.
Man må da spørre seg om disse personene allerede har vært delvis eller helt vaksinerte i forkant? Var det et sirkulerende meslingevirus i kroppen fra en tidligere satt vaksine? Ble vedkommende faktisk smittet av en nyvaksinert person, eller var det et villvirus?
Det burde være et krav at det blir fremlagt mer utfyllende informasjon rundt disse tilfellene for å kunne få en sann og mer fullstendig forståelse av et meslingedødsfall.
Dette også for at befolkningen skal kunne klare å danne seg et nøkternt bilde av situasjonen, og ikke kun få oppgitt at det forekom et meslingedødsfall.

I den samme tidsperioden har det også blitt innrapportert flere dødsfall i forbindelse med vaksinering med MMR-vaksinen men dette får ingen oppmerksomhet da det som kjent er vanskelig å kunne bevise en direkte årsakssammenheng.

Når det dreier seg om multisyke individer eller feilernærte individer vil ikke dette få noen direkte overføringsverdi til en normalbefolkning her i Norge. På den måten kan et slikt tall på antall døde i Tyskland neppe gi noe godt grunnlag for å understreke sykdommens farlighet når det er så mye informasjon som mangler.

Som eksempel kan nevnes at i mai 2017 døde en kvinne i Essen i Tyskland etter senkomplikasjoner av meslinger. Hun var mor til tre barn. Dette var et tragisk dødsfall som ble benyttet for hva det var verdt for å innføre større endringer i vaksinepolitikken i landet.
Men kan man virkelig kun peke ut meslinger som eneste årsaken? Kan det dreie seg om feilbehandling og dårlig diagnostistikk?
Hun hadde forsøkt to ganger på å bli innlagt på sykehuset, men hadde blitt avvist og sendt hjem for å bli behandlet med antibiotika og soppdrepende medisiner. Hadde hun andre underliggende sykdommer, sto hun på immunsupprimerende behandling? - fikk hun behandling med a-vitaminer? - og fikk hun febernedsettende noe som kan forverre forløpet ved en infeksjonssykdom? - var hun smittet med vaksinevirus eller villvirus ?

Et annet eksempel er historien om den lille gutten på 18 mnd som døde av meslinger i Tyskland i 2015. Denne historien skapte en enorm medieoppmerksomhet internasjonalt, også her i landet. Tyske helsemyndigheter var raskt ute og annonserte at dette dreide seg om et meslinge-dødsfall, og samtidig ble foreldrene indirekte stemplet som uansvarlige vaksinemotstandere i massemediene. Dette ble proklamert før noen medisinsk fagkyndig hadde tatt stilling til dødsårsaken og før det forelå noen obduksjonsrapport.
Mediene slo dette stort opp med skremmende beskrivelser av meslinger og formaninger om at nå måtte man innføre tvangsvaksinering, og at slike dødsfall var “uakseptable”.

I etterkant skulle det vise seg at foreldrene som kom fra Bosnia på ingen måte var noen motstandere av vaksinering, denne gutten hadde allerede fått noen andre vaksiner, men ennå ikke MMR- vaksinen.

En annen ting mediene ikke ønsket å fokusere på var at gutten led av en alvorlig underliggende hjertefeil. Det skulle derfor kreve flere dagers granskning av flere medisinske eksperter før de kunne bli enige om at meslinger skulle føres opp som medvirkende årsak til at gutten døde, men at det ikke var korrekt å beskrive det som et meslingedødsfall alene.

I dette tilfellet kom det etterhvert tydelig frem at det ikke dreier seg om et friskt uvaksinert barn som plutselig dør av meslinger slik historien ble fremstilt i mediene. Denne tilleggsinformasjonen rundt dødsfallet ble aldri korrigert i Tysk presse, heller ikke norske aviser har redegjort for de kompliserende forhold rundt dette dødsfallet. Fremdeles finner man artikler i norsk media hvor dødsfallet til dette barnet fremstilles som et eksempel på hvor tilfeldig sykdommen kan ramme helt friske barn i den vestlige del av verden.

Den Tyske foreningen Ärzte für individuelle Impfentscheidung (Leger for et individuelt vaksinevalg) består av ca 600 leger som arbeider for at man skal beholde et fritt og individuelt vaksinevalg. De har forpliktet seg til Ottawa-charteret (WHO 1986) som understreker at en høy grad av selvbestemmelse rundt spørsmål om egen helse er essensielt i helseforebyggingsøyemed.

De har forfattet et åpent brev til helseminister Jens Spahn i forbindelse med hans nye forslag om innføring av tvangsregimer og bøter i forbindelse med vaksinering mot meslinger:

Stellungnahme Masernschutzgesetz - offener Brief an Jens Spahn

Her gjør de rede for meslingsituasjonen i landet og konkluderer med at det å sette igang med tvangsregimer vil virke svært kontraproduktivt, dessuten vil det være ubegrunnet og i tillegg stride mot grunnleggende lovgivning i landet.

Det blir også forklart at meslingutbruddene i Tyskland i stor grad skyldes importerte tilfeller. De har hatt noen større utbrudd spesielt blant innvandringsgrupper som kommer fra land med høy smittefare. Spesielt nevnes Romania som vi vet har store utfordringer når det kommer til fattigdom, dårlig helsetilbud og smittespredning i befolkningen.

Påstand 5: “Noen uker eller måneder etter gjennomgått infeksjon får ca en pr 1000 en immunologisk utløst betennelse i hjerne og ryggmarg (encefalomyelitt).... denne komplikasjonen er beskrevet hos en til to pr. en million vaksinerte.”

Utsagnet om at 1 av 1000 som får meslinger angivelig skal få den svært alvorlige diagnosen encefalomyelitt stemmer heller ikke overens med de faktiske forhold i Norge når sykdommen var vanlig. Dette må derfor være estimater som igjen er hentet fra andre land, en helt annen populasjon, eller baserer seg på innrapporterte tilfeller.

Når man sammenlikner hyppigheten av denne diagnosen hos de med meslinger og hos de som blir vaksinert er det viktig å ha med i beregningen hvordan medisinsk ekspertise har mye lettere for å anerkjenne årsaksforhold når det kommer til en sykdom enn det de har til en vaksinebivirkning.

Det er en uvillighet hos medisinsk ekspertise til å erkjenne at vaksiner også kan forårsake slike alvorlige tilstander, og det er en stor mangel på uavhengige studier som ser nærmere på disse forhold. Derfor vil påstander om hvor hyppig disse opptrer hos de vaksinerte egentlig bli umulige så lenge grundige studier over dette ikke foreligger.

Vi kan referere til noen av de få studiene som har blitt utført hvor man ser en årsakssammenheng mellom MMR-vaksinering og encefalitt og encefalopati, i tillegg til en rekke andre tilstander.

Rapport/studie 1:

I 1998 publiserte offentlige helsemyndigheter og advokater tilknyttet det statlige Vaccine Injury Compensation Program (VICP) i USA en rapport i det medisinske fagbladet Pediatrics. Dette var i forbindelse med at foreldrene hadde søkt om erstatning for vaksineskade for sine barn. Rapporten var en gjennomgang og en redegjørelse av medisinske journaler til 48 barn i alderen 10 til 49 måneder, som hadde fått en enkeltvaksine mot meslinger eller kombinasjonsvaksinen MMR i tiden mellom 1970 og 1993, og hadde utviklet akutt encefalopati etter vaksinasjonen. Flere av barna døde, eller de fikk andre tilstander som bl.a. permanent hjerneskade, mental regresjon og retardasjon, kroniske epileptiske anfall, motoriske og sensoriske mangler og bevegelsesforstyrrelser. Forfatterne av publikasjonen konkluderte på følgende måte:

“Eight children died, and the remainder had mental regression and retardation, chronic seizures, motor and sensory deficits, and movement disorders. The onset of neurologic signs or symptoms occurred with a nonrandom, statistically significant distribution of cases on days 8 and 9. No cases were identified after the administration of monovalent mumps or rubella vaccine. This clustering suggests that a causal relationship between measles vaccine and encephalopathy may exist as a rare complication of measles vaccination.”

(Åtte barn døde, og resten hadde mental regresjon og retardasjon, kroniske epileptiske anfall, motoriske og sensoriske mangler og bevegelsesforstyrrelser. Nevrologiske tegn eller symptomer inntraff i en ikke-tilfeldig, statistisk signifikant fordeling av tilfeller på dag 8 og 9. Ingen tilfeller ble identifisert etter administrering av monovalent kusma eller rubella vaksine. Denne tydelige opphopningen av manifestering av symptomer antyder at det eksisterer en årsakssammenheng mellom meslingvaksiner og encefalopati som en sjelden komplikasjon av meslingervaksinen)

Weibel RE, Casserta V, Benor DE et al. Acute Encephalopathy Followed by Permanent Brain Injury or Death Associated with Further Attenuated Measles Vaccine: A Review of Claims Submitted to the National Vaccine Injury Compensation Program. Pediatrics1998; 101(3): 383-387.

PEDIATRICS Vol. 101 No. 3 March 1998, pp. 383-387

Acute Encephalopathy Followed by Permanent Brain Injury or Death Associated With Further Attenuated Measles Vaccines: A Review of Claims Submitted to the National Vaccine Injury Compensation Program

Received Jul 30, 1997; accepted Sep 23, 1997.

Robert E. Weibel*, Vito Caserta*, David E. Benor, and Geoffrey Evans*

From the * Division of Vaccine Injury Compensation, National Vaccine Injury Compensation Program, Health Resources and Services Administration, Public Health Service, Rockville, Maryland; and the Office of the General Counsel, United States Department of Health and Human Services, Rockville, Maryland.

http://pediatrics.aappublications.org/cgi/content/abstract/101/3/383

Pediatrics, Vol. 101 No. 3 March 1, 1998 pp. 383 -387 http://pediatrics.aappublications.org/content/101/3/383.abstract

(Although the authors of this paper use the term “rare complication” there is no way to know how many individuals were harmed or killed by the vaccine, as the study only looked at claims that were filed in the NVICP)

Rapport/studie 2.

Det ble gjennomført en stor prospektiv case-kontrollert studie i Storbritannia: “National Childhood Encephalopathy Study (NCES)” i 1981 hvor man undersøkte ulike årsaker til encefalitt, encefalopati og kronisk nevrologisk dysfunksjon hos barn.
Forskerne konkluderte som følger:

“The risk of a serious neurological disorder within 14 days after measles vaccine in previously normal children irrespective of eventual clinical outcome is 1 in 87,000 immunizations.”

(Risikoen for alvorlig nevrologisk lidelse innen 14 dager etter meslinger vaksine hos tidligere normale barn uavhengig av eventuell klinisk utfall er 1 i 87 000 immuniseringer.)

Alderslade R, Bellman MH, Rawson NSB, Ross EM, Miller DL. The National Childhood Encephalopathy Study: A Report on 1000 Cases of Serious Neurological Disorders in Infants and Young Children from the NCES Research Team. Her Majesty’s Stationery Office 1981

DPT Vaccine and Chronic Nervous System Dysfunction: A New Analysis.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK225448/

https://pediatrics.aappublications.org/content/101/3/383.abstract?sso=1&sso_redirect_count=1&nfstatus=401&nftoken=00000000-0000-0000-0000-000000000000&nfstatusdescription=ERROR%3a+No+local+token

Rapport/studie 3:

I 2007 ble en annen prospektiv studie publisert i tidsskriftet Pediatrics. Den ble utført i Storbritannia hvor man undersøkte risikoen for alvorlig nevrologisk sykdom etter vaksinering i tidlig barndom (på 2-36 måneder gamle babyer).
Forskerne konkluderte med at "Det var ingen tegn på en økt relativ forekomst av alvorlig nevrologisk sykdom i noen av de angitte risikoperiodene, med unntak av en forhøyet relativ forekomst på 5,68 på dag 6-11 etter vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder.."

Ward KN, Bryan NJ, Andrew NJ et al. Risk of Serious Neurologic Disease After Immunization of Young Children in Britain and Ireland. Pediatrics 2007; 120(2): 314-321.

Rapport/studie 4:

Researchers described ADEM as “an immune mediated inflammatory disorder of the central nervous system (CNS) that commonly occurs within one month from

I 2013 ble en studie publisert i tidsskriftet PLOS One hvor man evaluerte tilfeller av akutt disseminert encefalomyelitt (ADEM) etter vaksine, innrapportert til USAs meldesystem for mistenkte bivirkninger etter vaksinering (VAERS) og EudraVigilance (EVPM) i EU. Forskere beskrev ADEM som "en immunologisk betinget inflammatorisk lidelse i sentralnervesystemet (CNS) som vanligvis forekommer innen en måned fra antigenisk utfordring." (antigenic challenge)

Når de undersøkte ADEM-rapporter i VAERS-databasen relatert til en bestemt aldersgruppe kom de med følgende uttalelse: "Vi observerte at vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR) og influensa var de som var mest involvert i 0-5 års aldersgruppen (13%), etterfulgt av Pneumokokkonjugatvaksine (PKV) (11%) og DTaP (9%)."

Pellegrino P, Carnovale C, Perrone V et al. Acute Disseminated Encephalomyelitis Onset: Evaluation Based on Vaccine Adverse Events Reporting System. PLOS One Oct. 18, 2013.

Påstand 6: “SSPE har vært oppfattet som en meget sjelden komplikasjon (en av 10 000), men blant dem som fikk meslinger i California i perioden 1998 til 2015, var SSPE mye hyppigere enn dette (en pr. 1500)”.

Her blir vi igjen litt usikre på hva kronikkforfatterne ønsker å formidle? Mener de virkelig at vi nå må kunne forvente å se den samme hyppigheten av denne ekstremt alvorlige og alltid dødelige tilstanden her i landet?
Men dette tallet på hyppighet er som de fleste andre tall som blir presentert i kronikken basert på innrapporterte tilfeller. Den studien vi antar at det refereres til er en som skapte store overskrifter i massemedia i USA da den kom ut i slutten av 2016. Den ble der benyttet som et argument for innskjerpede tvangslovgivning og bidro helt klart til en økt sykdomsfrykt.

Det er en liten studie hvor man ser på 12 kasus hvor alle gjennomgikk meslinger i svært ung alder, og utviklet SSPE etter et visst antall år. Det fremkommer at alle var vaksinere. Fra dette spinkle grunnlaget basert på mange antagelser og hvor det foreligger store feilmarginer kan man ikke trekke noen klare konklusjoner.

Spesielt med tanke på at sykdommen er veldig sjelden, og det er mange uavklarte spørsmål i forhold til denne alvorlige lidelsen, nettopp derfor bør man være mer varsom med estimater som ikke har noe solid forskningsmessig forankring.

Hvis deres estimat skulle være korrekt, så betyr det at artikkelforfatterne faktisk mener det er riktig å anslå at over 40 norske barn døde årlig av SSPE i den tiden hvor meslinger var vanlig. Isåfall ville dette med stor sannsynlighet vært reflektert i statistikken og vi hadde hatt en mer inngående kunnskap om sykdommen.

I artikkelen kommer det ikke tydelig frem om man mener at disse 40 dødsfallene som følge av SSPE kommer i tillegg til de allerede anslåtte 60 - 120 dødsfall som de hevder kommer som en direkte følge av meslinger? Da vil man isåfall komme opp i et tall på årlige dødsfall i forbindelse med meslinger på ca. 100 - 160 barn i Norge, dermed blir den totale dødeligheten i dette tiåret på ett sted mellom 1000 - 1600 barn. Vi mener at det ikke foreligger belegg for slike påstander i den medisinske litteraturen, og kan heller ikke gjenfinnes i statistikkene fra denne tiden.

Vi mener også det ikke er korrekt å hevde at mange “oppfatter” at forekomsten er 1/10 000. Den vanligste oppfatningen av denne sykdommen er at sykdomsforekomsten er betraktelig mye lavere enn dette. De fleste større offentlige helseorganisasjoner opererer med en mye lavere estimat.

CDC (Centers for Disease Control)- USA har følgende estimat:

“...occurs in five to ten cases per million reported measles cases…. SSPE has been extremely rare since the early 1980s.”
https://www.cdc.gov/vaccines/pubs/pinkbook/meas.html

Med andre ord estimerer de forekomsten mellom 1 av 100 000 og 1 av 200 000.

Det vi finner litt underlig er at artikkelforfatterne gjerne siterer CDC når det kommer til dødelighet, der CDC faktisk estimerer et ganske ekstremt høyt tall, men når det kommer til forekomsten av SSPE hvor CDC er mer moderate velger de å se bort fra tallgrunnlaget til CDC, og velger i stedet å hente tall fra en enkeltstudie som ble utført i 2016, som ikke blir vektlagt av de de fleste andre?

FDA (Food and Drug Administration) har følgende estimat: "6 to 22 in 1,000,000 or 0.0006–0.0022% of cases result in subacute sclerosing panencephalitis (SSPE).”

U.S. Food and Drug Administration: M-M-R II (measles, mumps, and rubella virus vaccine live). Whitehouse Station: Merck & Co., Inc.; c1971 [cited 2017 June 21]. https://www.fda.gov/downloads/biologicsbloodvaccines/vaccines/approvedproduct/ucm123789.pdf.

FHI skriver følgende på sine nettsider:

“Subakutt skleroserende panencefalitt (SSPE), kan svært sjeldent opptre år etter primærinfeksjonen. Anslagsvis 1 av 100 000 meslingsmittede utvikler senere subakutt skleroserende panencefalitt.”

https://fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/meslinger-morbilli---veileder-for-h/

I en artikkel postet i Tidsskriftet Den norske legeforening forfattet av leger og fagpersoner innen barnesykdommer og smittevern; Sveinung Larsen, Hanne Nøkleby og Dag Amundsen blir det hevdet at SSPE forekommer i “1 av 8 – 9 millioner” smittetilfeller.

Vaksineprodusenten MERCK skriver selv i et pakningsvedlegg for M-M-R-V vaksinen følgende:

“The association with wild-type measles virus infection is 6 to 22 cases of SSPE per million cases of measles.” https://www.fda.gov/media/119880/download

Altså fra 6 til 22 in 1,000,000 eller 0.0006–0.0022% av meslingtilfeller resulterer i SSPE

Vi kan anse det som sannsynlig at vaksineprodusenten Merck ville hatt interesse av at den offentlige statistikken i forhold til SSPE ved gjennomlevd meslinger er så høy som mulig, fordi dette i såfall ville være et sterkt incitament for vaksinering. Men vi kan ikke se at det har blitt foretatt noen slik endring pakningsvedlegget de siste årene etter at denne studien ble lansert.

Det er korrekt å påstå at en ny studie fra California viser at SSPE forekommer svært hyppig, men betyr det at man kan stole på at estimatet som blir gjort i denne lille studien, viser et korrekt bilde av risikoen, og har den overføringsverdi til vårt samfunn? Er det relevant informasjon å fremme for den norske befolkningen? Dette er kritiske spørsmål som fagpersoner bør stille seg selv innen de går ut i media med villedende påstander.

Det man derimot kan se av denne studien og en rekke andre studier som tar for seg SSPE er at barn under 2 år er spesielt utsatt for å utvikle sykdommen. Vi ser også at vaksineprogrammene fører til en aldersforskyvning som har ført til at de yngste barna har blitt mer utsatt for sykdommen.

Mødrene som er vaksinerte er ikke i stand til å overføre like robust immunitet til sine barn som de mødre som har gjennomgått sykdommen er i stand til. Vi ser derfor ved sykdomsutbudd at det nå er de aller minste barna som risikerer å bli smittet med meslinger, noe som ikke var vanlig i tidligere tider. På denne måten skaper vaksineprogrammene nye sårbare grupper, og gir økt fare for alvorlige tilstander som SSPE.

Påstand 7: “SSPE er aldri sett etter vaksinasjon”.

Vi har ennå ingen helt klare svar på hva som er de bakenforliggende årsaker til at noen barn utvikler SSPE, derfor vil skråsikre påstander være misvisende. Hva er årsaken til at et virus i ekstremt sjeldne tilfeller slår seg ned i hjernen og forårsaker immunreaksjoner og nevroinflammasjon hos noen mennesker, og hos de fleste andre ikke? Det vi foreløpig har fått bekreftet er at jo yngre barnet er når det kommer i kontakt med viruset, jo større er sjansen for at barnet kan utvikle SSPE.

Vaksineprodusenten Merk velger å skrive i sitt pakningsvedlegg for MMR vaksinen at de ser at tilfeller av SSPE kan være et resultat av enten gjennomgått meslinger eller oppstår som følge av vaksinering:

“There have been reports of subacute sclerosing panencephalitis (SSPE) in children who did not have a history of infection with wild-type measles but did receive measles vaccine. Some of these cases may have resulted from unrecognized measles in the first year of life or possibly from the measles vaccination.

Based on estimated nationwide measles vaccine distribution, the association of SSPE cases to measles vaccination is about one case per million vaccine doses distributed. This is far less than the association with infection with wild-type measles, 6-22 cases of SSPE per million cases of measles. The results of a retrospective case-controlled study conducted by the Centers for Disease Control and Prevention suggest that the overall effect of measles vaccine has been to protect against SSPE by preventing measles with its inherent higher risk of SSPE. “ Revidert: 05/2017

https://www.merck.com/product/usa/pi_circulars/m/mmr_ii/mmr_ii_pi.pdf

Oversatt til norsk:

(Det har vært rapporter om SSPE hos barn som ikke hadde hatt infeksjon med villtype meslingvirus, men som fikk meslingvaksine. Noen av disse tilfellene kan ha vært forårsaket av uoppdagede meslinger i første leveår eller muligens som resultat av vaksinasjonen mot meslinger.

Basert på en estimert landsomfattende distribusjon av meslinger-vaksiner, er assosiasjonen til SSPE-tilfeller og meslinger-vaksinasjon omtrent ett tilfelle per million vaksinedoser. Dette er langt færre enn assosiasjonen som foreligger med infeksjon med vill-viruset av meslinger, 6-22 tilfeller av SSPE per million tilfeller av meslinger.

Resultatene fra en retrospektiv case-control-studie utført av Center for Disease Control and Prevention i USA antyder at hovedeffekten av meslingvaksine har vært å beskytte mot SSPE ved å forebygge meslinger med sin iboende risiko for SSPE.)

Det betyr at vaksineprodusenten selv ikke ønsker å gå ut med for skråsikre påstander om årsaksforholdene til denne sykdomstilstanden.Det er nok lurt da det er mange uavklarte faktorer knyttet til denne sykdommen hvor det foreligger vitenskapelige publikasjoner som syner å vise at også meslingevaksinen kan være en medvirkende faktor.

Det er dette Merck tar høyde for. Det blir derfor misvisende å inngi befolkningen forståelsen av at man ved å vaksinere helt kan unngå SSPE.

Man burde kanskje heller dreie oppmerksomheten mot hvordan man på best mulig måte kan beskytte de aller minste barna fra å bli smittet eller komme i kontakt med viruset?

Vi vet at barn under 9 mnd ikke bør vaksineres med MMR vaksinen da vaksinen kan ha dårlig effekt i denne aldersgruppen. Så den aller beste beskyttelsen de minste barna kan få er beskyttelsen ved at mor har gjennomgått meslingesykdommen og barnet blir ammet.

Men for at en mor skal kunne gi en tilstrekkelig beskyttelse til sitt barn må hun selv ha gjennomgått meslinger. Hvis mor kun har en vaksineinduserte antistoffdannelse, vil hun ikke være i stand til å beskytte sitt barn på samme måten.

På denne måten vil de minste bli en ennå mer sårbar gruppe og risikere å bli utsatt for smitte uten at de har tilstrekkelig beskyttelse. Paradokset her er at den mest sårbare gruppen, de aller yngste var langt bedre beskyttet før vaksineprogrammene ble satt i gang.
Innen man startet vaksinering mot meslinger gjennomgikk 97% av alle barn / ungdommer sykdommen innen de fylte 15 år og utviklet en livslang immunitet.

Beskyttelsen mot SSPE via vaksineprogrammene er svært vanskelig å evaluere da sykdommen opptrer som nevnt ekstremt sjeldent.

Den konklusjonen vi kan trekke er at SSPE er en tragisk og alvorlig følgesykdom hvor meslingviruset, både i form av villvirus og/eller vaksinevirus er involvert. Det er en tilstand som kan oppstå hos de som har blitt smittet med sykdommen, men også hos de som har blitt vaksinert, slik som vaksineprodusenten Merk også tar høyde for i sitt pakningsvedlegg revidert mai 2017 for MMR vaksinen. Heldigvis er det en svært sjelden følgesykdom. Vaksineprogrammene gjør de aller minste barna mer sårbar for meslinger og øker dermed faren for at de kan utvikle SSPE.

Påstand 2

Innholdsfortegnelse

Påstand 1

Påstand 3

Påstand 4

Påstand 5

Påstand 6

Påstand 7

Påstand 8: “Det er imidlertid ingen gode studier som viser at gjennomgått sykdom forebygger mot kreft”.

Her opereres det med et svært relativt begrep: “god”, men vi mener å kunne påstå at slike “gode” studier faktisk foreligger.

Det å gjennomleve en barnesykdom kan representere en immunologisk trening med livslange gunstige helsekonsekvenser. Å gjennomgå meslinger resulterer ikke bare i livslang spesifikk immunitet mot meslinger, men også i livslang, ikke-spesifikk immunitet mot degenerative sykdommer i skjelett og brusk, hudsykdommer, eksem, autoimmune sykdommer, kroniske betennelser, kronisk lymfatisk leukemi, både ikke-Hodgkin lymfom og Hodgkin lymfom, kardiovaskulær sykdom, allergier og visse svulster.

For å nevne noen:

International Agency for Research on Cancer fant at personer som aldri hadde hatt meslinger hadde 66% økt sjanse for å få Non-Hodgkin Lymfom og en 233% økt risiko for å få Hodgkin Lymphoma.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16406019

Akutt barneinfeksjon beskytter mot Hodgkins lymfekreft, og da spesielt meslinger. “Harnessing The Measles Virus To Attack Cancer”, Science Daily, October 31, 2006, https://www.sciencedaily.com/releases/2006/10/061030143318.htm.

Til informasjon tok disse to nevnte krefttypene samlet livet av 20,960 amerikanere in 2018.

https://seer.cancer.gov/statfacts/html/nhl.html

https://seer.cancer.gov/statfacts/html/hodg.html

En annen studie peker på at det å gjennomgå kusma for jenter beskytter mot eggstokkreft. Hvis jentene fikk gjennomleve kusma på naturlig måte i barne og ungdomsårene, tyder tall på at man ville kunne hatt betydelig antall færre dødsfall av eggstokkreft. Naturlig gjennomgått kusma gav økt beskyttelse mot eggstokkreft som dels ble forklart via antistoffdannelse mot et kreft-assosiert antigen.

West RO. 1966. Epidemiologic studies of malignancies of the ovaries. Cancer; 1001-1007. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/5939299

“Mumps and ovarian cancer: modern interpretation of an historic association”

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2951028/

“Mumps parotitis may lead to expression and immune recognition of a tumor-associated form of MUC1 and create effective immune surveillance of ovarian cancer cells that express this form of MUC1.”

Personer som aldri har hatt meslinger, kusma eller røde hunder har en 50% økt sjanse for å få kreft i eggstokkene.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16490323

Til informasjon var det i 2018 var det 14,070 amerikanere som døde av kreft i eggstokkene.

https://seer.cancer.gov/statfacts/html/ovary.html

Stefano Parodi, et al., “Childhood infectious diseases and risk of leukaemia in an adult population”, International Journal of Cancer, October 15, 2013, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23575988.

Det å ikke ha meslinger kan gi økt fare for hjertesykdom.

“A 22-year prospective study of over 100,000 individuals in Japan revealed that “measles and mumps, especially in case of both infections, were associated with lower risks of mortality from atherosclerotic CVD [heart disease].” https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26122188

I Japan ble det gjennomført et større prospektiv studie som pågikk i 22 år og hvor man fulgte 100 000 individer. Studiet avslørte at “meslinger og kusma, og spesielt i tilfeller hvor begge infeksjoner er gjennomgått, er assosiert med en lavere mortalitetsrisiko fra aterosklerotisk hjerte-kar sykdom.”

Til informasjon tok aterosklerotisk hjerte-karsykdom livet av 610,000 amerikanere i 2018.

https://www.cdc.gov/heartdisease/facts.htm

Det å gjennomgå meslinger ser også ut til å beskytte mot nevrologiske lidelser som Parkinson.

Annie J. Sasco and Ralph S. Paffenbarger, Jr., “Measles Infection and Parkinson’s Disease”, American JournalofEpidemiology,December1,1985, https://doi.org/10.1093/oxfordjournals.aje.a114183.

Dette innebærer at positive og negative effekter av vaksinasjon og gjennomgått sykdom må vurderes i et livslangt perspektiv.

Dette var kun et lite utdrag av den forskningen som finnes om barneinfeksjonenes sannsynlige beskyttende og regulerende effekter på immunapparatet og utvikling av kreft og andre alvorlige sykdommer senere i livet.

Dette er et fagfelt der det dessverre synes å investeres lite ressurser og oppmerksomhet. Dette kan kanskje forklares bl.a. med myndighetenes og fagmiljøenes ensidige satsing på vaksinene.

Barnevaksinene undersøkes ikke eksplisitt mot endepunkter som død, kreft mutagene effekter, fertilitet og kardiovaskulær sykdom og i liten grad negative virkninger på gravide og fostre, i motsetning til hva som gjøres ved en rekke andre legemidler.

De studier som tross alt foreligger burde ikke underslås av fagmiljøene, men heller vekke interesse og stor bekymring og en inngi en ydmykhet for langtidseffekter vi ennå ikke er stand til å overskue.

Kan det at vi har fjernet vår naturlige relasjon til meslinger, røde hunder, kusma og de andre barnesykdommene være en delvis forklaring på den epidemien vi har av kroniske lidelser?

Det blir her hevdet at bivirkningene er bagatellmessige og at alvorlige bivirkninger nærmest ikke forekommer. Men spørsmålet er om man har utført de studiene som skal til for å kunne avdekke vaksinenes effekter eller bivirkninger. Har man meldesystemer for bivirkning som klarer å fange opp nevrologiske effekter som inntrer flere måneder eller år etter vaksinering?

Når det kommer til vaksiner så vet vi at sikkerhetsstudiene i all hovedsak blir utført av industrien selv. Vi vet også at studiene ikke følger vanlig vitenskapsbasert standard som kreves ved all annen registreringsgodkjennelse av medikamenter, nemlig placebo kontrollerte dobbeltblindede studier der man benytter en nøytral placebo, og at sikkerhetsstudiene strekker seg over lenger tid og ikke kun noen dager eller uker slik det ofte gjøres med testing av vaksiner. Ingen vaksiner er undersøkt for langtidseffekter. Fremgangsmåten for å teste vaksiner er med andre ord ytterst mangelfull.

Som eksempel på dette kan nevnes at man nå nylig har fått tilgang på de sikkerhetsstudiene som ligger til grunn for godkjenningen av MMR vaksinen av FDA (Food and Drug Administration) . Ifølge disse studiene viste det seg at nesten 30% av barna som deltok fikk "øvre luftveissykdommer”, og over 20% erfarte "mage/tarm/fordøyelses symptomer". Studiene bestod kun av et lite antall deltagere. Totalt sett var det mindre enn 1000 barn som deltok i studiene, hvorav bare 342 som faktisk fikk den MMR vaksinen man ønsket å teste ut. Studien varte kun i 42 dager, det betyr at alle bivirkninger som oppstår etter dette tidspunktet ikke blir tatt med. Vaksineprodusenten som utførte studiene vurderte det slik at de plagene og infeksjonene som oppsto hos barna ikke hadde noen årsakssammenheng med vaksinen som ble testet ut. De ble hovedsakelig beskrevet som “andre virus” og ikke tatt med i betraktningen når sikkerhetsprofilen ble skrevet for registreringsgodkjennelsen.

Vaksinen ble heller ikke testet mot noen nøytral, biologisk inaktivt placebo, kun testet opp mot andre vaksiner enten for røde hunder, eller en kombinasjonsvaksine med røde hunder/meslinger.

Her er lenke til disse godkjenningsstudiene og hvordan de ble utført.
https://icandecide.org/government/FDA-Production-FOIA.pdf

Etter at en vaksine har kommet på markedet vil man i etterkant forsøke å fange opp bivirkningene fra vaksinen, men denne formen for etter-lisens-registrering er ofte basert på de ulike lands meldesystemer med mange mulige svakheter og en potensiell stor underrapportering. Det er fremdeles mange land over hele verden som ikke har meldesystemer for vaksinebivirkninger i det hele tatt.

VAERS (Vaccine Adverse Event Reporting System)

Det finnes flere nasjonale og internasjonale systemer for innrapportering av bivirkninger etter vaksinering. I USA har de: Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS).
Dette er administrert av CDC (Centers for Disease Control and Prevention) og FDA (Food and Drug Administration) (FDA). https://vaers.hhs.gov/

Her kan helsepersonell, pasienter og pårørende rapportere inn bivirkninger. VAERS er imidlertid et passivt rapporteringssystem. Myndighetene søker ikke aktivt etter å fange opp bivirkninger og de har ingen systemer som informerer, oppfordrer eller langt mindre honorerer leger og sykepleiere og publikum om å rapportere inn tilfeller av mistenkte skader. Disse begrensningene er det vitenskapelig dokumentert at fører til en systematisk stor underrapportering. Forholdene i Norge er nesten tilsvarende.

Referanse: Centers for Disease Control and Prevention. Manual for the surveillance of vaccine-preventable diseases. 5th ed. Miller ER, Haber P, Hibbs B, Broder K. Chapter 21: surveillance for adverse events following immunization using the Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS). Atlanta: Centers for Disease Control and Prevention; 2011. 1,2,8.

Ifølge amerikansk lovgivning fra 1986 har alle leger og helseforetak en juridisk forpliktelse til å rapportere inn bivirkninger til VAERS, men det er i praksis laber oppslutning om dette. Foreldre har som nevnt, en mulighet til å rapportere inn bivirkninger på egen hånd.

Am J Public Health. The reporting sensitivities of two passive surveillance systems for vaccine adverse events. 1995

Institute for Vaccine Safety. Vaccine adverse event reporting System (VAERS): usefulness and limitations

CDC uttaler selv at:
"VAERS mottar rapporter for bare en liten del av de faktiske bivirkningene."

Guide to interpreting VAERS data. Washington D.C.: U.S. Department of Health and Human Services [cited 2017 June 21]. https://vaers.hhs.gov/data/dataguide.html.

Et treårig forskningsprosjekt utført av Harvard Medical School på 715 000 pasienter på oppdrag fra CDC erklærte at:

“fewer than 1% of vaccine adverse events are reported”

"(færre enn 1% av vaksinebivirkninger blir innrapportert) til VAERS. https://healthit.ahrq.gov/sites/default/files/docs/publication/r18hs017045-lazarus-final-report-2011.pdf

En annen undersøkelse viste at det rapporteres så få som 1% av alvorlige bivirkninger fra medisinske produkter til passive overvåkingssystemer,

Kessler DA. Introducing MEDWatch. A new approach to reporting medication and device adverse effects and product problems. JAMA. 1993 Jun 2;269(21):2765-8.

Dette indikerer at det kan være minst hundre ganger så mange vaksinebivirkninger enn det som blir innrapportert til bivirkningsregisteret VAERS. Det er naturlig å anta at en slik underrapportering også foregår i de fleste andre land.

Årsakene til denne underrapporteringen kan være at bivirkningsmeldesystemet ikke er godt nok kjent av leger og helsepersonell, at det foreligger en vegring i forhold til å anerkjenne vaksiner som årsak til skade og at det å skrive inn slike rapporter er tidkrevende arbeid som det ikke gies noen kompensasjon for.

Når det gjelder bivirkninger i forbindelse med MMR-vaksinen ble kun 1,6% av bivirkningene rapportert til VAERS. Denne studien viser dette:

“A query of the Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS) for symptoms involving seizures and convulsions from all measles vaccines (for U.S. children age 6 months to 2 years, between 2011 and 2015) results in about 90 seizure reports per year. This is only 1.6% of the about 5,700 expected MMR-related seizures based on Vestergaard’s findings. Other serious vaccine adverse events after MMR, including deaths, may similarly be underreported.

Doshi P. The unofficial vaccine educators: are CDC funded non-profits sufficiently independent? [letter]. BMJ. 2017 Nov 7 [cited 2017 Nov 20];359:j5104. http://www.bmj.com/content/359/bmj.j5104/rr-13.

VAERS har siden etableringen 1990 og frem til november 2018 mottatt mer enn than 93,179 bivirkningsrapporter i forbindelse med MMR-vaksinen. Dette inkluderte 459 relaterte dødsfall, 6,936 sykehusinnleggelser og 1,748 permanente funksjonshemminger. Mer enn 50% av disse bivirkningene inntraff hos barn som var 3 år gamle eller yngre.

Ca. 40 permanente skader inkludert dødsfall blir årlig innrapportert i forhold til MMR-vaksinen.

CDC wonder: about the Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS). Atlanta: Centers for Disease Control and Prevention [cited 2017 June 21]. https://wonder.cdc.gov/vaers.html. Query for death and permanent disability involving all measles-containing vaccines, 2011-2015.

I tillegg blir det rapportert om tusenvis av andre, men mindre alvorlige hendelser.

Hvis man skulle legge til grunn at kun 1% blir rapportert inn, kan man kanskje begynne å forestille seg hvor omfattende bivirkningene faktisk kan vise seg å være?

De tilfellene som blir rapportert inn til VAERS databasen er ikke synonymt med at det er forårsaket av vaksiner, men mistenkt for å være det av de innrapporterende. Systemet er ikke utformet for å granske eller avklare tilfellene, eller følge opp sakene. Derfor blir dette ingen nøyaktig registrering av bivirkningene.
CDC wonder: about the Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS). Atlanta: Centers for Disease Control and Prevention [cited 2017 June 21]. https://wonder.cdc.gov/vaers.html.

VAERS er derfor en database med mange svakheter, men burde det ikke da settes inn ressurser for å rette opp disse svakheter når det kommer til noe så viktig som våre barns helse?

CDC er selv klar over at det foregår en alarmerende underrapportering. Men dette taes det ikke høyde for når de informerer om hyppigheten av bivirkninger etter MMR-vaksinen og andre vaksiner. De velger i stedet å fortsette med å informere på dette faglig svake grunnlaget om at alvorlige bivirkninger bare forekommer hos 1 av en million vaksinerte.

Man kan spørre seg hvorfor meslingutbrudd med få smittede tilfeller får en enorm medieoppmerksomhet med tanke på at det ikke har forekommet noen dødsfall på årevis
mens det store antallet barn som faktisk opplever alvorlige bivirkninger og også død knapt omtales. Hverken CDC, våre myndigheter og politikere eller vaksineprodusenter og artikkelforfatterne har grunnlag for å si at bivirkningene er sjeldne da kunnskapsgrunnlaget for dette ikke eksisterer. Hvor er vitenskapeligheten?

VigiBase - VigiAccess

Det har det siste året blitt tatt et initiativ av WHO om å opprette en internasjonal database for innrapporteringer av bivirkninger av legemidler, vaksiner inkludert.

Den heter VigiBase og registrerer bivirkninger fra alle WHO sine medlemsland.

VigiBase fungerer som som en åpen og søkbar database. Alle medlemsland har plikt til å innrapportere bivirkninger som forekommer i sitt land.
http://www.vigiaccess.org/

Antall registrerte skader står i parentes. På nettsiden kan du søke på MMR og hele listen over mistenkte bivirkninger kommer opp. Totalt antall bivirkninger som har blitt registrert med MMR vaksiner er ifølge bivirkningsdatabasen 132 124. (data hentet ut 01.07.2019).

Norsk bivirkningsdatabase SYSVAK (System for vaksinasjonskontroll)

For barnevaksinasjonsprogrammet og tilhørende program er det meldeplikt uten krav om samtykke til registrering, eller mulighet for reservasjon. Foreldrene har ingen reservasjonsrett i forhold til denne registreringen. Når det gjelder andre vaksiner må helsepersonell innhente samtykke til registrering.

I Norge meldes det årlig inn ca. 50-70 hendelser som mistenkes skyldes MMR-vaksinen. Av disse blir ca 26% klassifisert som alvorlige. (ifølge rapport fra 2008 - 2011).

De siste 10 årene, fra 2007- 2017, har det totalt blitt innrapportert 6153 vaksinebivirkninger, hvorav 599 var alvorlige. Dette er tall hentet fra bivirkningsrapporten til FHI for 2017.

Det betyr at vi i Norge kan anslå at vi har et årlig gjennomsnitt på 15 innrapporterte tilfeller som klassifiseres som alvorlige etter MMR vaksinen.

FHI skriver: “En bivirkningsmelding klassifiseres som alvorlig dersom hendelsen har: - forårsaket eller forlenget sykehusopphold, - gitt vedvarende betydelig nedsatt funksjonsevne/funksjonskapasitet, - vært livstruende, dødelig eller er en medfødt anomali/fødselsdefekt.

De alvorlige hendelsene har stort sett vært generell urticaria, feberkramper som har ført til sykehusinnleggelse (sykehusinnleggelse er per definisjon alvorlig) og ett til to tilfeller av trombocytopeni i året.”

(Primær immun trombocytopeni (ITP) er en autoimmun sykdom hvor det - det vil si at den syke danner antistoffer mot sin egen kropp, i dette tilfellet mot sine egne blodplater.)

Hvilken alvorlighetsgrad vi snakker om, er vanskelig å vite, men en alvorlig hendelse innebærer sykehusinnleggelse. Hvor mange av disse barna har fått varige skader: autoimmune sykdommer, nevrologiske skader, astma eller noen av de andre alvorlige tilstandene som kan oppstå?

Det er FHI og Legemiddelverket som evaluerer og bestemmer om en innmeldt bivirkning kan klassifiseres som vaksine-relatert eller ikke. Vi har ingen informasjon om hvor mange innrapporterte bivirkningsmeldinger som FHI ikke anerkjente at det forelå noen forbindelse med vaksinen. Det er heller ikke klart på hvilket grunnlag de underkjenner en innmeldt vaksine-relasjon.

Det er svært vanskelig å vurdere bivirkninger og dødsfall etter vaksinasjon, men fordi man ikke klarer å fastslå en klar årsakssammenheng, så betyr ikke det at man dermed kan frikjenne vaksinen.

Vaksineskadde får ikke sjelden medhold i rettssystemet der de har blitt avvist av spesialisthelsetjenesten og pasientskadeerstatningssystemene, kanskje nettopp fordi man der gjør en mer total bedømmelse og objektiv vurdering av sannsynlige årsakssammenhenger.

Kronikkforfatterne sier at 1 av 500 000 barn får alvorlig komplikasjoner av MMR vaksinen.

Hvis vi setter opp et regnestykke med fødselskull på ca 60 000 pr år i 30 år så får vi 1.800.000 barn som vaksineres hvis vi deler dette på 500 000 vil vi få et resultat på at det skal være 3,6 barn som har blitt skadet i løpet av de siste 30 årene.

Ifølge beregninger fra norske forhold er det snakk om ca 15 alvorlige bivirkninger årlig noe som vil innebære 450 barn i løpet av 30 år, men siden det er svært uvisst hvor mange av disse som får varige skader vil vi nødig begi oss ut på ren gjetting. Men uansett ser vi et stort gap mellom anslag om faktiske forhold og anslagene utført av kronikkforfatterne.

Vi vet fra rettssaken til Thorbjørn Karlsen at foreldrene måtte kjempe i årevis mot staten i både ting- og lagmannsretten for å få gehør for at sønnen ble varig skadet av en MMR vaksine som han mottok som 12 åring. Det var tilslutt Høyesterett som i 2015 enstemmig fant at det var rimelig å anta at det var vaksinen som var årsaken til at han utviklet MS og ble varig skadet av vaksinen. Det har også vært ytterligere rettssaker som har vunnet frem i norsk rett med bakgrunn i vaksineskade fra MMR-vaksinen. Men det kreves enormt store ressurser og tid for å vinne frem med en erstatningssak i forhold til vaksiner, og man kan derfor anta med rimelig stor sikkerhet at det er langt fler som har blitt skadet enn de få som har tatt kampen helt til Høyesterett.

ttps://www.dagbladet.no/nyheter/torbjorn-fikk-ms-som-12-aring-etter-skolevaksine-knuste-staten-i-hoyesterett/60595159

MMR-vaksinen - pakningsvedlegget

Det er kanskje relevant å gjøre oppmerksom på at det ikke finnes tilgjengelig noen vaksine bare mot meslinger, men at vi snakker om en kombinasjonsvaksine som er sammensatt av antigener som skal vekke dannelse av antistoffer mot følgende sykdommer, meslinger, kusma og røde hunder. MMR står for forkortelsene: Measles - Mumps - Rubella.

Den vaksinen som blir benyttet i Norge heter: M-M-Rvaxpro. Beklageligvis er det svært sjeldent at de som mottar vaksiner blir gitt mulighet til å foreta et informert samtykke da dette innebærer at man skal få relevant informasjon om virkninger, men også om bivirkninger som kan oppstå av det medikamentet man vurderer å innta. Dette er et prinsipp som i sterk grad blir brutt i forhold til barnevaksinasjonsprogrammet. Videre skal den som skal ta stilling til et medikament aldri bli utsatt for press eller overtalelse i forhold til å innta medikamentet. Dette er et viktig prinsipp innen informert samtykke som blir lite respektert i norsk helsevesen.
Så enhver forelder som skal ta stilling til det å vaksinere sitt barn bør få utlevert pakningsvedlegget for gjennomlesning innen barnet skal bli vaksinert slik at de foresatte er fullstendig klar over hva som kan forventes av reaksjoner og kan være forberedt på hvordan disse skal håndteres. Det er også viktig å være klar over hvilke kontraindikasjoner som det bør taes hensyn til. Dette blir listet opp i pakningsvedlegget.

I pakningsvedlegget for MMR vaksinen står følgende bivirkninger ført opp:

Ikke kjent (hyppighet kan ikke beregnes ut fra tilgjengelige data) Disse bivirkningene ble rapportert ved bruk av M-M-RVAXPRO eller vaksine mot meslinger, kusma og rødehunder produsert av Merck & Co., Inc., eller med enkeltkomponentene, ved bruk etter markedsføring og/eller under kliniske studier.

Aseptisk meningitt (feber, kvalme, brekninger, hodepine, stiv nakke og lysfølsomhet); hovne testikler, infeksjon i mellomøret, betente spyttkjertler; atypisk mesling (beskrevet hos pasienter som fikk en ikke-levende meslingvirusvaksine, vanligvis gitt før 1975).
Hovne lymfekjertler.
Hyppigere blåmerker eller blødning enn normalt.
Kraftige allergiske reaksjoner som kan inkludere pusteproblemer, hovenhet i ansiktet, lokal hovenhet og hovenhet i ekstremitetene.
Irritabilitet.
Anfall (kramper) uten feber, anfall (kramper) med feber hos barn, ustødig gange, svimmelhet, sykdommer som omfatter betennelse i nervesystemet (hjernen og/eller ryggraden).
Sykdom som omfatter muskelsvakhet, unormale sanseopplevelser, prikking i armer, ben og overkroppen (Guillain-Barrés syndrom).
Hodepine; besvimelse; nervelidelser som kan gi svakhet, prikking eller nummenhet; forstyrrelser i øyenervene.
Puss og kløe i øynene med skorpe på øyelokkene (konjunktivitt)
Betennelse i retina (i øyet) med synsendringer.
Døvhet.
Hoste, lungeinfeksjon med eller uten feber.
Kvalme.
Kløe; betennelse i fettvevet under huden; røde eller fiolette, flate knappehullflekker under huden; hardt, nuppet hudområde; alvorlig sykdom med sår og blemmer i huden, munnen, øynene og/eller kjønnsorganene (Stevens‑Johnsons syndrom).
Leddsmerter og/eller hovenhet (vanligvis forbigående og sjelden kronisk), muskelsmerter.
Kortvarig brennende og/eller sviende følelse på injeksjonsstedet, blemmer og/eller elveblest på injeksjonsstedet.
Generell ubehagsfølelse (malaise), hovenhet, sårhet.
Betennelse i blodkarene.

https://www.felleskatalogen.no/ir/medisin/pasienter/pil-m-m-rvax

pro-msd-vaccins-571349

https://www.ema.europa.eu/en/documents/product-information/m-m-rvaxpro-epar-product-information_no.pdf

I tillegg står det at vaksinen ikke har blitt testet om den kan ha noen innvirkning på fertiliteten til de barna som blir vaksinert, eller om vaksinene har kreftfremkallende eller mulighet for å forårsake mutasjoner? mutagent potensiale?

“M-M-R II vaccine has not been evaluated for carcinogenic or mutagenic potential, or potential to impair fertility.”

(M-M-R II vaksinen har ikke blitt undersøkt for om den har potensiale til å gi kreft, mutasjoner eller om den kan hemme fertiliteten.)

U.S. Food and Drug Administration: M-M-R II (measles, mumps, and rubella virus vaccine live). Whitehouse Station: Merck & Co., Inc.;c1971 [cited 2017 June 21].

https://www.fda.gov/downloads/biologicsbloodvaccines/vaccines/approvedproduct/ucm123789.pdf.

Fullversjon av pakningsvedlegget på engelsk:

https://ec.europa.eu/health/documents/community-register/2010/2010090688568/anx_88568_en.pdf

Preparatomtale på norsk:

https://www.ema.europa.eu/en/documents/product-information/m-m-rvaxpro-epar-product-information_no.pdf

Pakningsvedlegget blir sjeldent presentert til forbrukeren, så her er lenkene til pakningsvedlegget for M-M-R II vaksinen

http://www.merck.com/product/usa/pi_circulars/m/mmr_ii/mmr_ii_pi.pdf

Studier av MMR vaksinen

Flere studier har nå funnet en signifikant risiko for alvorlige komplikasjoner i etterkant av MMRII og MMRV vaksinen. Disse studiene har avdekket en forhøyet risiko for feberkramper, diabetes type I, trombocytopeni, hjerneskade og død.

One study reported that infants who received the combination measles, mumps, rubella and varicella vaccine (MMRV) had an even a higher risk of seizures …..

https://pediatrics.aappublications.org/content/126/1/e1.long

I en større epidemiologisk studie som ble publisert i Journal of the American Medical Association i 2004 viste resultatene at feberkramper fra MMR-vaksinen forekommer hos ca 1 av 640 barn opptil to uker etter MMR-vaksinasjon.

Dette tilsvarer at feberkramper oppstår omtrent fem ganger så hyppig ved vaksinering sammenliknet med det som oppstår ved vanlig meslingsykdom. Et mindre antall av disse barna utvikler epilepsi. (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15265850)

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15265850

Vestergaard et al. studerte sammenhengen mellom MMR og feberkramper hos ca 537 000 danske barn 0 til 14 dager etter MMR-vaksinasjon og fant 1,56 MMR-relaterte tilfeller av feberkramper per 1000 vaksinerte barn i alderen 15 til 17 måneder (95% CI, 1,44 til 1,68).

Vestergaards resultater er basert på 973 feberkramper innen to uker etter MMR-vaksinasjon, en robust database med ca 18.000 registrerte feberkramper, og en ikke-vaksinert kontrollgruppe på ca 98.000 barn.

Ved å bruke 1 til 640 risiko for feberkrampe opp mot 3,64 millioner amerikanske barn som hvert år blir vaksinert med MMR resulterer dette i ca 5700 årlige MMR-relaterte tilfeller av feberkramper.

Institute of Medicine (IOM) nå under navnet National Academy of Medicine (NAM)

Instituttets har siden etableringen i 1970 hatt som formål å fremme og formidle uavhengig vitenskapelig kunnskap for å forbedre menneskers helse.
De gir vitenskapsbasert og objektiv informasjon og råd til regjeringen, næringslivet og offentlighet.

Det prestisjetunge instituttet har i en årrekke laget mange rapporter vedrørende vaksinenes sikkerhet og mangelfulle forskning. De har uttalt at det er en alvorlig mangel på grunnleggende kvalitetsmessig vitenskapelig forskning og metodologisk forsvarlige epidemiologiske studier som evaluerer de biologiske mekanismer og frekvensen av bivirkninger fra vaksiner.

Disse store kunnskapshullene har hindret IOM-komiteen i å utføre undersøkelser av flere av vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet.
I rapporten “Adverse Effects of Pertussis and Rubella Vaccines” fra 1991 konkludente de på følgende måte:

“In the course of its review the committee found many gaps and limitations in knowledge bearing directly and indirectly on the safety of vaccines. Such shortcomings relate, for example, to pathologic mechanisms of specific infectious agents, the molecular basis for vaccine injury, and the natural history of conditions such as encephalopathy, mental retardation and chronic arthritis….

Many of the population-based epidemiologic studies are too small or have inadequate lengths of follow-up to have a reasonable chance of detecting true adverse effects, unless these effects are large or occur promptly and consistently after vaccination. If research capacity and accomplishment in this field are not improved, future reviews of vaccine safety will be similarly handicapped.”

(Under utarbeidelsen av undersøkelsen/gjennomgangen fant komiteen mange hull- og kunnskapsbegrensninger kunnskap som kan knyttes direkte eller indirekte til sikkerheten av vaksiner. Disse mangelfulle data relaterte seg f.eks til patologiske mekanismer av spesifikke smittefarlige agens, det molekylære grunnlaget for vaksineskade, og det naturlige forløpet av tilstander som encefalopati, mental retardasjon og kronisk artritt…

Mange av de epidemiologiske befolkningsstudiene er for små eller har for kort oppfølgingsperiode for å ha en rimelig sjanse til å oppdage de sanne bivirkningene, med mindre disse effektene er omfattende eller opptrer umiddelbart og konsekvent etter vaksinering. Hvis ikke forskningsressurser og gjennomføring på dette feltet forbedres, vil fremtidige vurderinger av vaksinesikkerhet også være like begrenset.)

Afterword on Research Needs. (p. 206). http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=1815&page=206

De skriver følgende i en rapport fra 1994:

“The lack of adequate data regarding many of the adverse events under study was of major concern to the committee. Presentations at public meeting indicated that many parents and physicians share this concern.”

(Mangelen på tilstrekkelige data angående mange av de bivirkningene som ble studert, gav grunnlag for en alvorlig bekymring hos komiteen. Presentasjoner lagt frem i offentlige møter indikerte at mange foreldre og leger deler denne samme bekymringen.) https://www.nap.edu/read/2138/chapter/12

I 2011 ba det amerikanske Helse- og sosialdepartementet (U.S. Department of Health and Human Services, (HHS) IOM om å gjennomføre en ny vurdering angående vaksinesikkerhet. https://www.nap.edu/read/13164/chapter/2#2

Rapporten ble publisert i 2012 og heter: “Adverse Effects of Vaccines: Evidence and Causality”, (bivirkninger av vaksiner, bevis og årsakssammenheng) Dette er til nå IOMs mest omfattende gjennomgang av sikkerhet av vaksiner. https://www.nap.edu/read/13164/chapter/1

I den omfattende rapporten som evaluerer vitenskapelige bevis, ble 30 innrapporterte bivirkninger etter MMR vaksinen evaluert av en medisinsk komite. Disse uønskede hendelsene inkluderte encefalitt, feberkramper, leddgikt, hjernehinnebetennelse, Guillain Barre syndrom, autisme, diabetes, betennelse i synsnerven, betennelse i ryggmargen og flere andre.

Komiteen konkluderte med at det i 23 av de 30 ulike typer bivirkninger som var blitt innrapportert etter vaksinen ikke var tilstrekkelig bevis for å støtte eller avvise en årsakssammenheng mellom MMR-vaksinen og den rapporterte bivirkningen, hovedsakelig fordi det var enten et fravær av metodologisk forsvarlig publiserte studier eller at det var for få kvalitetsstudier for å kunne ta en beslutning om dette.

Komiteen konkluderte imidlertid med at det vitenskapelige beviset "overbevisende støtter" en årsakssammenheng mellom feberkramper, anafylaktiske sjokk og meslinger inklusjons legeme-encefalitt («measles inclusion body encephalitis» - MIBE) hos immunsvekkede individer og MMR-vaksinen og mente det var korrekt å akseptere en årsakssammenheng mellom forbigående artralgi hos både barn og kvinner og MMR-vaksinen.

Institute of Medicine Committee to Review Adverse Effects of Vaccines. Adverse Effects of Vaccines: Evidence and Causality.(Evaluating Biological Mechanisms for Adverse Events: Increased Susceptibility). Washington, DC: The National Academies Press. 2012. Chap. 4 (103-238)

Bilde hentet fra Informed Consent Action Network

Urovekkende nok var det ikke mulig for IOM å avgjøre om vaksiner kunne forårsake noen av de andre 135 alvorlige skadene som vanligvis rapporteres etter vaksinering med den begrunnelse at den vitenskapelige litteraturen ikke var tilstrekkelig. Dette dreide seg om bl.a. følgende skader:

Encefalitt (hjernebetennelse), Encefalopati (gradvis degenerasjon av hjernefunksjon, inkludert minne, kognitiv evne, konsentrasjon, sløvhet, Infantile Spasmer, afebrile kramper, feberkramper, cerebellar Ataxia (betennelse i og / eller skade på cerebellum), ataxia (tap av full kontroll over kroppslige bevegelser), akutt disseminert encefalomyelitt, m.m.

Av de 158 mest vanlige alvorlige innrapporterte skader som mistenkes forårsaket av vaksinene som ble vurdert var det 14 av disse som kom i kategorien: "Overbevisende støtter en årsakssammenheng", 4 av skadene ble kategorisert som: “favoriserer aksept av en årsakssammenheng” og for 5 av dem: “favoriserer avvisning av en årsakssammenheng"

https://www.nap.edu/read/13164/chapter/2#3

Med andre ord: For de resterende 135 vaksineskadene, over 86 % av de som ble gjennomgått, fant IOM at forskningen ganske enkelt ikke hadde blitt utført.

https://www.nap.edu/read/13164/chapter/5#82

I 2013 kom de med ennå en rapport som vurderte sikkerheten til CDC’s anbefalte barnevaksinasjonsprogram (0-6 år). “The Childhood Immunization Schedule and Safety. “

På nytt konkluderte de med at det ikke foreligger tilstrekkelig vitenskapsbasert forskning som kan bekrefte eller avkrefte hvorvidt det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet er assosiert med utviklingen av følgende hjerne- og immunsykdommer som vi ser en økt forekomst av hos barn i dag:

“The committee found that evidence assessing outcomes in subpopulations of children, who may be potentially susceptible to adverse reactions to vaccines (such as children with a family history of autoimmune disease or allergies or children born prematurely) is limited and is characterized by uncertainty about the definition of populations of interest and definition of exposures or outcomes.”14

1 Ibid. Review of Scientific Findings.

The Childhood Immunization Schedule and Safety: Stakeholder Concerns, Scientific Evidence, and Future Studies

https://www.nap.edu/read/13563/chapter/7

Chapter 5: Pages 75 - 88

Cochrane

Cochrane har også som målsetting å være et uavhengig, vitenskapelig nettverk som vurderer validiteten av vitenskapelige studier og effekten av medisinske intervensjoner. Forskere ved Cochrane utarbeider systematiske vurderinger, kjent som Cochrane Reviews.
Hver oversikt er basert på et grundige søk etter relevante kliniske forsøk, en kvalitetsvurdering av de enkelte studiene og en oppsummering av resultatene. Oppsummeringene oppdateres regelmessig og publiseres elektronisk i Cochrane-biblioteket.

I 2012 evaluerte de 57 publiserte studier over MMR vaksine og sikkerhet. Dette omfattet til sammen rundt 14,7 millioner barn som hadde fått MMR-vaksinen

Forfatterne uttalte at de ikke var i stand til å oppdage en "signifikant" tilknytning mellom MMR-vaksinen og autisme, astma, leukemi, pollenallergi, type I diabetes, forstyrrelser med gangen, Crohns sykdom, demyeliniserende sykdommer eller bakterielle eller virusinfeksjoner,(demyelinating diseases or bacterial or viral infections)

Det ble konkludert på følgende måte:

"The design and reporting of safety outcomes in MMR vaccine studies, both pre- and post-marketing, are largely inadequate. The evidence of adverse events following immunisation with the MMR vaccine cannot be separated from its role in preventing the target diseases."

(Designet og rapporteringen av sikkerhetsresultater i MMR-vaksinestudier, både før og etter markedsføring, er i stor grad utilstrekkelig. Beviset på uønskede hendelser etter vaksinering med MMR-vaksinen kan ikke skilles fra sin rolle i å forhindre den aktuelle sykdommen)

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22336803...

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6458016/

Vaccines for measles, mumps and rubella in children (Review)
http://www.omsj.org/reports/Demicheli%202012%20abstract.pdf

http://www.mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/CD004407/frame.html

Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue 4 “Vaccines for Measles, Mumps and Rubella in Children” Demicheli V, Jefferson T, Rivetti A, Price D

Risk of Vaccine Induced Diabetes in Children with a Family History of Type 1 Diabetes

https://pdfs.semanticscholar.org/c666/f85e7275a1e791c231943faa45c987689ebd.pdf

MMR vaccine and idiopathic thrombocytopaenic purpura

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1884189/

Når store prestisjetunge organisasjoner som IOM i en årrekke har varslet om at det foreligger utilstrekkelig forskning for å kunne påpeke noen årsakssammenheng, kan man ikke dermed konkludere med at det ikke foreligger. Det rette ville være å utføre de grundige studiene som instituttet etterlyser. Så lenge disse ikke blir utført bør all medisinsk ekspertise være mer forsiktig med å komme med bastante påstander.

Bivirkninger kan opptre etter lang tid.

Et annet problem når det gjelder registrering av bivirkninger er at disse kan komme til uttrykk først etter lengre tid. Da vi her snakker om immunreaksjoner eller nevrologiske skader kan det i noen tilfeller ta måneder og opptil flere år før reaksjonene manifesterer seg. Siden tidspunktet for vaksinering og manifesteringen av skaden ligger såpass langt fra hverandre i tid, vil det derfor svært sjelden bli anerkjent som noe som har noe med vaksinen å gjøre.

Hvis du blir syk lang tid etter vaksinering og det ikke kan dokumenteres at vaksinen helt eller delvis er den direkte eller indirekte årsaken, så betyr ikke det at vaksinen dermed er frikjent.
Kan dette være årsaken til at man er i stand til å påstå at vaksiner ikke gir bivirkninger, rett og slett fordi det er for vanskelig å vise en klar årsakssammenheng?

Det at man ikke kan bevise noen årsakssammenheng kan ikke taes til inntekt for at den ikke er tilstede. Hvis ingen setter av ressurser for å se etter noen sammenheng og det heller ikke brukes adekvat studiedesign vil man jo heller aldri finne det. Derfor burde dette ikke være noe man slår seg til ro med eller aksepterer, spesielt ikke på et så viktig området som dette.

Når store og uavhengige institusjoner i flere tiår klart har gitt uttrykk for en alarmerende mangel på adekvate studier, så kanskje det er på tide å lytte til disse?

Robert F. Kennedy, Jr. uttrykker seg slik når det kommer til denne problematikken:

Grunnlegger av National Vaccine Information Center (NVIC)

Barbara Loe Fisher, uttalte for flere år siden:

"The truth is, nobody knows how many vaccine victims there are in America, how many of the 1 in 6 learning disabled children; or the 1 in 9 with asthma; or the 1 in 100 (idag har det offisielle tallet for autisme økt til 1 av 59) who develop autism; or the 1 in 450 who become diabetic, can trace their chronic inflammation, disease and disability back to vaccine reactions that have been dismissed by public health officials and doctors for the past century as just "a coincidence.""

“- Or, if they aren't dismissed as coincidence, they are dismissed on the grounds that there's not enough data available to establish a "causal relationship." This is exactly the reason why unbiased vaccine safety studies are so desperately and urgently need.”

Bilde hentet fra Informed Consent Action Network

På dette grunnlaget vil vi hevde at det ikke er mulig å påstå det som artikkelforfatterne gjør så lenge man ikke har utført de påkrevde sikkerhetsstudier med et reelt placebo, hvor overvåking av bivirkninger foregår i flere år slik det er påkrevet med alle andre legemidler som skal på markedet.
I slike sikkerhetsstudier må man ha et tilstrekkelig antall personer for å kunne fange opp mer sjeldne bivirkninger og hvor det er en uavhengig instans som utfører studien og ikke industrien selv som har en slagside når det kommer til vurdering av studieresultatene.
Se åpent brev til WHO hvor mange av disse momentene blir problematisert.

Påstand 8

"...it's very easy to say that there is no apparent evidence of harm when studies to determine the risk have not been done.

Robert F. Kennedy, Jr.

Påstand 9

Det paradoksale er at massevaksineringen fører til en aldersforskyvning av de som blir utsatt for sykdomssmitte. Dette har ført til at det nå er voksne og de aller minste barna som har blitt gjort mest sårbare for smitte.

Problemet med dette er at disse aldersgruppene erfaringsmessig kan å få et langt mer alvorlig sykdomsforløp. Barnesykdommene har som oftest et mildt forløp i den aldersgruppen som tidligere fikk sykdommen, nemlig barn i alderen omkring 4 - 10 år.

Effekten av vaksinen taper seg etter et visst antall år og har en begrenset effekt. Det varierer fra den enkelte vaksine. Men dette innebærer at store deler av den voksne befolkningen ikke lenger har noen immunitet mot de sykdommer de ble vaksinert mot i sin barndom.
Det er derfor vi nå ser at fullvaksinerte voksne blir syke av meslinger. I enkelte samfunn har man sett at med en vaksinedekning på 100% vil man kunne få store utbrudd av sykdommen. Dette skyldes at vaksinenes effekt avtar.
Ungdom og voksne er mindre beskyttet nå enn den gangen man fikk en naturlig opparbeidet immunitet som varte livet ut.

Flere studier viser også sykdomsutbrudd i en befolkning med svært høy vaksinedekning, hvor det i følge den såkalte flokkimmuniteten i teorien burde ha beskyttet.

Eksempelvis kan nevnes at kusma som er ansett som en mild sykdom å gjennomgå som barn, mens det er en økt fare for komplikasjoner og sterilitet hvis menn får denne sykdommen etter puberteten. Det er dokumentert flere utbrudd og lokale epidemier av kusma hvor alle har vært eller de aller fleste har vært fullvaksinerte. Dette skyldes at vaksinene har en tidsbegrenset effekt, eller ikke har den effekten som det blir propagandert for.

Fra en gjennomgang av 53 europeiske studier (2001-2011) hvor man undersøkte sykdomsbyrden ved meslingeutbrudd så man at i noen tilfeller var 83% av de som var smittet

“for små til å bli vaksinert”, og i andre studier var under 1% mindre barn.

Samtidig ser vi også at en økt prosentandel av de som blir smittet med meslinger er eldre tenåringer og voksne. I denne rapporten: “Measles mortality: A retrospective look at the vaccine era” blir det pekt på det at meslinger gir mer alvorlig sykdomsforløp hos de over 15 år.

Forskere fra CDC har uttalt følgende:

“indicative of a greater risk of complications from measles, exposing the unprotected adult to the potential of substantial morbidity.”

(indikasjon på en større risiko for komplikasjoner fra meslinger ved å eksponere ubeskyttede voksne for en potensielt betydelig sykelighet.)

Vaksineprogrammene har derfor fratatt de aller yngste barna den beskyttelsen de hadde før man startet med vaksinering. Tidligere hadde mødrene en naturlig opparbeidet immunitet som ga de yngste barna en god beskyttelse. Det var derfor svært uvanlig at barn under ett år fikk meslinger. Dette oppnår man i liten grad ved vaksinering.

Når man velger å bytte ut denne robuste immuniteten med vaksineprogrammer som ikke på langt nær gir samme immunitet vil man etter en tid få en befolkning som er mer sårbar for smitte, og hvor nye grupper som står i fare for å få langt mer alvorlig sykdomsutvikling blir gjort sårbare for viruset.
Den generelle immuniteten i befolkningen vil derfor bli svekket over tid med vaksinering når de med livslang og sterk immunitet dør ut og store deler av befolkningen har en mer svekket og kortvarig vaksineindusert immunitet mot sykdommen. Man vil også kunne forvente seg mer utbrudd.

Teorien om flokkimmunitet er og blir en teori basert på en matematisk formel. Den har ikke klart å bevise sin gyldighet i praksis da vi ser stadige utbrudd av sykdom i en fullvaksinert befolkning. Grunnleggende forutsetninger for at teorien skal være gyldig er heller ikke til stede. Derfor bør ikke dette være noe mål å strebe etter.

Når det gjelder immunsvekkede personer så vil nyvaksinerte individer kunne utsette disse for en smittefare da da nyvaksinerte kan overføre smitte gjennom levende vaksinevirus og også forårsake sykdomsutbrudd. Dette er bekreftet gjennom flere studier.

Ut fra dagens kunnskapsgrunnlag burde man ha satt nyvaksinerte i karantene i 2-4 uker for å beskytte denne pasientgruppen. I dette perspektivet er det de nyvaksinerte som er en trussel og ikke de uvaksinerte som stort sett er friske og har en raskere evne til å eliminere virus og i mindre grad bidrar til sykdomsspredning i samfunnet.
På enkelte amerikanske sykehus har man satt opp plakater der man informerer om at nyvaksinerte personer ikke har tilgang til avdelinger med ekstra sårbare pasientgrupper.

Lenke til bilde.

Påstand 11: “Dog er det en ikke ubetydelig risiko for hjernehinnebetennelse, døvhet og sterilitet (hos menn) etter kusma.“

Det er kanskje nettopp derfor det å vaksinere gutter slik at de blir gjort mer sårbar for smitte når de er ungdom og voksne ikke er veldig gunstig? Det finnes ikke en tilstrekkelig klinisk fordel for barn å massevaksineres mot kusma, og konsekvensen av dette unødvendige tiltaket er at nå er det unge gutter og menn som står i fare for å bli smittet, nettopp fordi vaksinen har så kortvarig effekt blir det ungdommer og voksne menn som blir den sårbare aldersgruppe for sykdommen. Det er derfor vi nå ser store utbrudd av sykdommen på høgskoler og universitetsmiljøer.
Kusma sirkulerer nå på høyskoler og på universiteter: Mumps and the UK epidemic 2005, R K Gupta, J Best, E MacMahon BMJ 2005;330:1132-1135 (14 May).

F.eks. når det gjelder kusma er dette regnet som en mild sykdom å gjennomgå som barn, mens det er en økt fare for komplikasjoner og sterilitet hvis menn får denne sykdommen etter puberteten. Men det foregår svært sjeldent. Sykdommen er først og fremst ubehagelig, men kan ikke betegnes som farlig.
Det er dokumentert flere utbrudd og lokale epidemier av kusma hvor alle har vært eller de aller fleste har vært fullvaksinerte. Dette er fordi vaksinen har en begrenset effekt. Hvis man får sykdommen som barn vil man derimot ha livslang immunitet, og kusma regnes som en lite farlig sykdom å få for barn.

I 2010 gikk to tidligere ansatte virologer til søksmål mot vaksineprodusenten Merck med påstand om at Merck har løyet om effektiviteten av kursmakomponenten i MMR vaksinen til offentlige helsemyndigheter. De hevder å ha konkret erfaring med direkte juks i uttesting og forfalskning av data. Dette for å sikre sitt amerikanske monopol på MMR-vaksinen. Mer om den saken her: Scientists Sue Merck: Allege Fraud for MMR Vaccine

Her blir det gjort en grundig gjennomgang av saken:

http://ahrp.org/former-merck-scientists-sue-merck-alleging-mmr-vaccine-efficacy-fraud/?fbclid=IwAR3RXGmz_o71ky4_o2_108Vjc1jD6o5XrTcKxYIjOe7qMh8djK76o-_2kIg

Hvis dette stemmer er det kanskje forklaringen på hvorfor det oppstår stadig utbrudd av kusma?

Vi kan lese at 40 studenter ved Harvard University ble smittet med meslinger. Alle var fullvaksinerte. https://edition.cnn.com/2016/04/27/health/harvard-university-mumps-outbreak/index.html

I USA ble i 2009 mer enn 1000 personer i New Jersey og New York smittet med kusma. Det viste seg at 77% av de som ble syke allerede var fullvaksinerte. Da begynte man for alvor å stille spørsmålstegn ved vaksinens effektivitet.

Et lignende scenario skjedde også i USA i 2006, da mer enn 6.500 personer ble smittet av kusma. Majoriteten av de som ble smittet var studenter som alle hadde fått 2 doser med MMR-vaksinen. https://www.cdc.gov/MMWR/Preview/MMWRhtml/mm5513a3.htm

Ifølge The British Medical Association ('BMA') og The Royal Pharmaceutical Society of Great Britain (RPSGB) er vaksinering mot kusma betegnet som klinisk upassende:

“Since mumps and its complications are very rarely serious there is little indication for the routine use of mumps vaccine”
British National Formulary (‘BNF’) 1985 and 1986

Dokumentasjon gitt ut under Freedom of Information viser at UK’s Joint Committee on Vaccination and Immunisation and Ministry of Defence samstemte i dette så tidlig som i 1974 følgende:-

“there was no need to introduce routine vaccination against mumps” because “complications from the disease were rare”
JCVI minutes 11 Dec 1974.

F.eks når det gjelder utbruddet av kusma i studentmiljøene i Trondheim og Bergen 2015 og 2016 kom det frem at de aller fleste studentene var fullvaksinerte. De ble allikevel syke fordi det viste seg at vaksinen hadde svært kort virkningstid og at det sirkulerende viruset ikke samsvarte med viruset som hadde blitt valgt i vaksinen. Slike utbrudd av kusma forekommer til stadighet i miljøer som kun består av fullvaksinerte individer.

https://www.usnews.com/news/articles/2015/02/06/mmr-vaccine-is-less-effective-for-mumps-than-measles-rubella

Mumps outbreak in a highly vaccinated school population. Evidence for large-scale vaccination failure. - Med andre ord er vaksinen lite effektiv.

Da må man spørre seg om det er etisk riktig av våre helsemyndigheter å oppfordre friske barn til å gjennomgå en medisinsk prosedyre som viser seg å være klinisk unødvendig og har dårlig effekt. Alle vaksiner innebærer en risiko for bivirkninger, kusma er en sykdom som sjelden utgjør stor fare når man får den som liten. Derimot ser vi at det å få kusma som ungdom og voksen kan gi mye mer alvorlig sykdom og komplikasjoner.

På denne måten kan vi ikke se at det fra medisinsk ekspertise er riktig å fremme vaksinering mot denne sykdommen, og spesielt ikke skremme med hvor farlig sykdommen er - når vaksineringen i seg selv faktisk øker sykdomsbyrden.

Påstand 12: “Det er rett og slett usunt å være skeptisk til vaksinen!”

Vi vil hevde at den virkelige usunnheten ligger i det at myndighetene, fagpersoner, media og industri bidrar til å gjøre dette fagområdet til noe dogmatisk og hvor forskningsbaserte bekymringer og kritikk blir stemplet ut som konspiratorisk eller avfeiet som ugyldig.

Det er usunt at våre helsemyndigheter og fagpersoner ikke tar inn over seg det faktum at vaksinene har et svært dårlig forskningsmessig fundament hvor det foreligger altfor få sikkerhetsstudier og at noe nøytralt placebo nærmest aldri blir benyttet i sikkerhetsstudiene.
Det er usunt at man ikke lytter til konklusjoner fra de få uavhengige faginstitusjoner som finnes da det meste av forskningen er sponset av industrien og blir således utført på industriens premisser og vil derfor kun gi vaksinene et godt skussmål.
Det er usunt at offentlige helsemyndigheter slår seg til ro med de mangelfulle bivirkningssystemene og den ekstreme underrapporteringen som foreligger.
Det er også usunt at man ikke kjenner til langtidseffektene av en medisinsk intervensjon som blir utført på i utgangspunktet friske barn over hele verden, og at man ikke har klarlagt den samlede effekten av hele vaksineprogrammene på immunologisk funksjoner og ikke minst at vaksiner blir undersøkt på harde endepunkt som død, kreft, gentoksisitet og epigenetiske virkninger over flere generasjoner.
Det er usunt at fagmiljøer og myndigheter og til dels media ikke tillater en faglig åpen dialog på så alvorlige fundamentale mangler ved vaksinepolitikken.
Det er usunt å stemple bevisste foreldre stiller krav til sikkerheten på medisiner som skal brukes på ellers helt friske barn som kunnskapsløse.

Påstanden må derfor endres til følgende:

"Det er rett og slett usunt å ikke være skeptisk til vaksiner som mangler sikkerhets- og effektstudier som følger vitenskapelige krav."

Vi vil derimot hevde at sunn og ekte skepsis er på sin plass når det kommer til alle fagområder, og det er det som vil bringe denne saken videre og til syvende og sist tvinge frem vaksiner som gir færre bivirkninger og et vaksineprogram som er mer behov- og individbasert enn slik det er i dag da One-Size-Fits-All - noe som fra et medisinsk perspektiv umulig kan være faglig forsvarlig.

Den dagen en faglig debatt ikke finner sted, kritiske spørsmål ikke blir stilt så vil forskningen og fagområdet som sådan forstenes og det vil ikke være mulig å gjøre viktige og påkrevde utbedringer på de rådende forhold.
Hvis man ikke er villig til å ta inn over seg eller forholde seg til alle de barna som får bivirkninger av vaksiner og bare kaller dette for anekdoter så bryter man med vitenskapens grunnleggende prinsipp som handler om å iaktta og forstå ved å observere det som faktisk foregår.

Rupert Sheldrake uttalte i et nylig intervju: “The plural of anecdotes is data. If lots of people notice something, then to say this is rubbish isn’t the right starting point. Science is meant to be empirical which means based on experience”.

(Når man får mange nok anekdoter blir det data. Hvis mange personer erfarer noe - å hevde at dette er tull er ikke noe godt utgangspunkt. Vitenskap er ment å være empirisk som betyr at det skal være basert på erfaring.)

Den dagen man på et fagområde nekter å forholde seg til hva som utspiller seg i den virkelige verden og velger å stemple all kritikk som usaklig. Dette vil få fagfeltet til å stagnere fordi man har forlatt de vitenskapelige grunnprinsipper og beveget seg inn i et dogmatisk ideologisk basert system hvor det ikke er lov eller sundt å være skeptisk eller observere det som foregår. En fryktbasert konformitet der fagpersoner ikke lenger våger å uttrykke skepsis eller kritikk er farlig. Når man forlanger blind tillit med sensur og stempling av annerledestenkerne og det råder kun en sannhet - da burde varselklokkene ringe!

Hva med viktigheten av å bevare et informert samtykke?

Vi er bekymret over at det fra professoralt hold ikke på noen måte blir snakket om viktigheten av at vi skal beholde en av de grunnleggende pilarene i enhver form for helsehjelp, nemlig informert samtykke.

Informert samtykke innebærer at man får tilstrekkelig og tilpasset informasjon om fordeler og risiko i forhold til det medisinske inngrep, behandling og intervensjon som man skal ta stilling til.
Dette skal gi grunnlaget for det valget man treffer. Når man blir forelagt nøktern og adekvat informasjon danner dette grunnlaget for et informert samtykke.

Hvis man derimot blir presentert for villedende informasjon blir man i praksis fratatt muligheten til et informert samtykke.
Informert samtykke har også inkludert et premiss om at tilbyderen av det medisinske inngrepet ikke skal utøve noen form for press, overtalelse eller fordømmelse i forhold til det valget man tar.

Hvis man blir ilagt store bøter slik det blir foreslått av en politiker i Tyskland, fordi man velger noe annet enn det myndighetene ønsker at du velger så må man kunne si dette er en form for press eller tvang.
Det betyr med andre ord at personer som blir utsatt for dette blir fratatt muligheten til et informert samtykke. Vi finner dette svært problematisk, mens artikkelforfatterne finner det “interessant”?

Torstein Vik som er en av kronikkforfatterne uttaler at de har stor tillit til FHI sine vurderinger når det gjelder det å innføre tvangsvaksinering, men altså svært liten tillit når det kommer til instituttets estimater i forhold til sykdommen meslinger?

Vi ser at artikkelforfatterne stadig refererer til mye høyere estimat for farlighet av meslinger enn det som FHI opplyser om på sine hjemmesider.

Vi må da kunne anta at det nå foregår en faglig debatt med FHI i forhold til hva som er den korrekte informasjonen som befolkningen skal forholde seg til ?

At professorer låner tall fra andre land og skaper frykt for en sykdom som beviselig ikke utgjør stor fare i eget land bidrar kun til å svekke tilliten til våre fagmiljøer og øker skepsisen til vaksinene.

Så for å vende tilbake til utgangsspørsmålet for deres artikkel: - er meslingvaksinen farligere enn meslinger?

Vi vil først oppsummere noen momenter fra vårt tilsvar:

Vaksinen har ikke blitt testet ut på noen adekvat måte, dvs vaksinen har ikke blitt testet opp mot noe reelt placebo.
Sikkerhetsstudiet foregikk kun i 28 dager noe som er en altfor kort periode for å kunne fange opp bivirkninger.
Bivirkningsregistrene fanger kun opp noen få prosent av de faktiske skadene som opptrer etter vaksineringen.
Store uavhengige medisinske institutt har påpekt i årevis at forskningen er så mangelfull at det ikke er mulig å uttale seg om årsakssammenhengen på flesteparten av alle bivirkningene som stadig blir innrapportert.
Det vi ser er at de yngste barna nå har blitt gjort mer sårbare gjennom vaksineprogrammene fordi deres mødre ikke lenger er i stand til å overføre den samme robuste immuniteten som mødre som har gjennomgått sykdommen er i stand til.
Vi ser også at ungdommer og voksne også i større grad er de som blir syke av meslinger ved utbrudd, disse aldersgruppene får gjerne et mye mer alvorlig forløp av sykdommen.

Samtidig har meslinger vist seg å være lite alvorlig i vestlige land for normalt friske barn, dødeligheten var lav innen vaksineprogrammene ble startet opp. Det er anbefalt å administrere vitamin A til alle barn som får et litt mer alvorlig utfall av sykdommen, det er mange studier på at dette gir sykdommen et langt mildere forløp.

På basis av denne redegjørelsen mener vi at det ikke er faglig grunnlag for å besvare dette spørsmålet - det er for for store kunnskapshull!

Foreningen For Fritt Vaksinevalg

07.07.2019

Påstand 10

Påstand 11

Påstand 12

Hva med informert samtykke?

Er meslingvaksinen farligere?

Ikke lenger aktiv. Besøk gjerne den nye nettsiden vår her.

Villedende påstander fra fagmiljø gir en feilaktig forståelse av meslinger

​

Påstand 4: "I Tyskland, hvor vaksinasjonsdekningen er lavere enn i Norge, registrerte man 25 000 tilfeller med meslinger i perioden 2001 - 2017. Av disse døde 25, og hjernebetennelse var her den hyppigste dødsårsaken".

​

Stellungnahme Masernschutzgesetz - offener Brief an Jens Spahn

​

​

Påstand 5: “Noen uker eller måneder etter gjennomgått infeksjon får ca en pr 1000 en immunologisk utløst betennelse i hjerne og ryggmarg (encefalomyelitt).... denne komplikasjonen er beskrevet hos en til to pr. en million vaksinerte.”

Påstand 6: “SSPE har vært oppfattet som en meget sjelden komplikasjon (en av 10 000), men blant dem som fikk meslinger i California i perioden 1998 til 2015, var SSPE mye hyppigere enn dette (en pr. 1500)”.

Påstand 8: “Det er imidlertid ingen gode studier som viser at gjennomgått sykdom forebygger mot kreft”.

Norsk bivirkningsdatabase SYSVAK (System for vaksinasjonskontroll)

I Norge meldes det årlig inn ca. 50-70 hendelser som mistenkes skyldes MMR-vaksinen. Av disse blir ca 26% klassifisert som alvorlige. (ifølge rapport fra 2008 - 2011).

MMR-vaksinen - pakningsvedlegget

Studier av MMR vaksinen

Cochrane

Bivirkninger kan opptre etter lang tid.

"...it's very easy to say that there is no apparent evidence of harm when studies to determine the risk have not been done. Robert F. Kennedy, Jr.

Påstand 11: “Dog er det en ikke ubetydelig risiko for hjernehinnebetennelse, døvhet og sterilitet (hos menn) etter kusma.“

Påstand 12: “Det er rett og slett usunt å være skeptisk til vaksinen!”

Hva med viktigheten av å bevare et informert samtykke?

"...it's very easy to say that there is no apparent evidence of harm when studies to determine the risk have not been done.

Robert F. Kennedy, Jr.