Fritt Vaksinevalg

​

Her følger vår høringsuttalelse:

 

Det vil stride mot prinsippet i den Hippokratiske lege-eden å skulle bli pålagt en plikt til å oppfordre sine pasienter til vaksinering. Dette vil også ha innvirkning på pasientens rett til informert samtykke.

​

Foreningen for Fritt Vaksinevalg vil påpeke at man med denne nye forskriften som nå er sendt ut på høring som en midlertidig endring av loven vil bryte med flere grunnleggende prinsipper om hvorledes legevitenskap skal utøves, medisinsk etikk og loven om pasientrettigheter. 

Med regjeringens enorme investeringer i farmasøytisk industri og ny vaksineteknologi, er massevaksinering av befolkningen et klart satsingsområde. Men i bestrebelsene for å oppnå dette må man påse at man ikke bryter grunnleggende etiske prinsipper i helseloven, loven om pasientrettigheter eller intensjonen i lovverket.

Det må også bemerkes at det strider mot grunnleggende demokratiske prosesser å sende lovendringer ut på høring med kun noen dagers svarfrist. Dette vil forhindre at man får tilstrekkelig tid til drøftelser og faglig debatt i forkant av innsendingsfristen. Høringsfristen er i praksis kun to virkedager, attpåtil like oppunder jul.

​

​

             

 

​
 

 

 

 

 

 

 

1. Flere tidligere høringer i år har hatt som formål å omdefinere vaksiner som er basert på GMO-teknologi til ikke lenger å være det 

 

Tidligere i år har departementene sendt ut flere andre høringer som alle har hatt som formål å omdefinere vaksiner og legemidler som er basert på GMO teknologi til å ikke lenger være GMO, men bli definert som vanlige vaksiner. Den sentrale argumentasjonen har vært et ønske om å strømlinjeforme vårt eget lovverk med lovverket i EU og i tillegg legge til rette for en enklere og raskere godkjenningsprosess for farmasøytisk industri.
Det ble ansett som uheldig og kompliserende at Norge hadde en strengere lovgivning enn EU når det kom til GMO-legemidler og vaksiner. Vi har som krav om at utsetting av GMO-legemidler skal vurderes i forhold til etikk, bærekraft og samfunnsnytte, dette kravet ønsker man nå å fjerne, noe som betyr en mindre streng regulering. Da vil GMO-vaksiner bli regulert som vanlige legemidler, og ikke lenger bli regulert av de fagmiljøer som sitter på den største kompetansen på området.

Flere av disse høringene hadde også svært knappe svarfrister. Først ble det gjennomført en endring av Bioteknologiloven. Foreningen skrev en høringsuttalelse om dette: her, deretter var det høring om endring av Genteknologiloven, vår høringsuttalelse kan leses  her. 

Deretter kom det en høring om en forskrift som handlet om å legge til rette for å gjøre lovverket enklere og mer i tråd med EU sitt lovverk når det kommer til viktige fagområder som bioteknologi og genteknologi, og da med spesielt fokus på å unnta genteknologiske vaksiner fra genteknologiloven og omdefinere disse slik at de vil bli regulert under legemiddellovverket. Foreningen skrev inn en høringsuttalelse også til denne høringen som kan leses her. Denne er nå innført som en forskrift i loven. 

 

Det er bare Bioteknologiloven og forskriften nevnt over som foreløpig har trådt i kraft. Genteknologiloven er ennå ikke behandlet på Stortinget. Derfor gjelder fremdeles loven om at vaksiner og legemidler som kan defineres som GMO-legemidler må fremlegges for godkjenning hos Klima- og miljødirektoratet i henhold til Genteknologiloven. Men våre myndigheter ser ut til å ikke ta hensyn til dette i håndteringen av lovverket i forhold til de nye vaksinene mot Covid-19.

 

Norge blir på denne måten forpliktet til å ta i bruk de vaksinene som blir godkjent av det Europeiske legemiddelverket EMA (European Medicines Agency) 

Hvis våre myndigheter hadde respektert vår egen Genteknologilov ville vi kunne ha tatt egne beslutninger om hvilke GMO-legemidler vi skulle godkjenne til bruk i eget land. Nå blir de nye Covid-19 vaksinene håndtert som ordinære vaksiner med dertil hørende forpliktelser for helsevesenet generelt og kommunene til å kjøpe inn og massevaksinere befolkningen ifølge smittevernloven og de lovpålagte restriksjoner Norge er forpliktet til i forhold til internasjonale avtaler, bl.a. IHR avtalen vi har med WHO (Verdens helseorganisasjon). Den enkelte borger vil også kunne bli pålagt en plikt til å la seg vaksinere slik det fremkommer i lovverket. 

 

Vi mener dette er problematisk fordi vi snakker ikke om vaksiner i vanlig forstand som man har benyttet i lang tid, men de nye vaksinene basert på en ny genteknologisk plattform, som har blitt utviklet i rekordfart, hvor godkjenningen gjøres ved en hasteprosedyre, såkalt “fast track”. 

Ved slike hasteprosedyrer har man reduserte krav til dokumentasjon og etterprøving fra vaksineprodusentene. Vaksinene er basert på en helt ny teknologi som aldri tidligere har vært brukt på mennesker i noen større skala. Sikkerhetsstudiene har foreløpig kun vært utført i noen få måneder og man har derfor ikke noe kunnskapsgrunnlag i forhold til effektene eller bivirkningene på kort, mellom, eller lang sikt. Det er ikke mulig å gjøre en reell risikovurdering når risikoen ikke er kjent.

Derfor må disse vaksinene defineres som eksperimentelle, og den statusen vil de måtte ha i lang tid fremover. De blir ikke mindre eksperimentelle selv om de skulle bli hastegodkjent av FDA (Food and Drug Administration) eller EMA (European Medicines Agency).

​

​

2. Kan man pålegge leger å aktivt oppsøke sine pasienter for å oppfordre dem til å la seg vaksinere med en eksperimentell vaksine? 

Vi finner at denne formuleringen i høringsnotatet er svært problematisk: “...innføre en midlertidig plikt for fastlegene til å bidra til at egne listeinnbyggere blir vaksinert mot covid-19. “ (vår utheving) 

 

Vi mener grunnleggende etiske regler som den Hippokratiske lege-eden trer i kraft når det er snakk om eksperimentell medisinering. I lege-eden står det:  «Jeg vil bruke mine evner for det beste for mine pasienter i samsvar med min dyktighet og min dømmekraft og aldri volde noe skade.»

På hjemmesiden til De nasjonale Forskningsetiske Komiteene står det følgende:

“Den opprinnelige eden fra 1948 var særlig opptatt av å understreke at legens primære hensyn var til den enkelte pasients helse med krav til å «utvise størst mulig respekt for menneskeliv fra unnfangelsestidspunktet». Den gir et sterkt inntrykk, utformet i jeg-form, hvor den enkelte lege personlig lover å følge løftene som grunnlag for sitt fremtidige virke. 

Det ble særlig understreket at leger, selv om de skulle bli truet, ikke skulle bruke sine kunnskaper «på måter som strider med reglene for human adferd». De skulle også avlegge ed på at de ikke vil tillate «at religion, nasjonalitet, rase, partipolitikk eller sosial klasse kommer mellom mine plikter og mine pasienter».

 

Genèveerklæringen var ment som en ny ed for leger, slik at alle leger, etter endt utdanning, skulle avlegge en ed og forplikte seg til å vie sine liv til menneskehetens tjeneste. Den siste versjonen fra 2017 er det blant annet listet opp følgende løfter: 

 

“PASIENTENS HELSE OG VELFERD vil være mitt første hensyn;
JEG VIL RESPEKTERE min pasients selvbestemmelse og verdighet;”

Her blir det lagt vekt på at det er den enkeltes pasients beste og helse som skal komme først. 

Vi er bekymret for hvordan denne eden kan bli ivaretatt om legene blir pålagt en plikt til å bidra til å vaksinere sine pasienter. I høringsnotatet står det at det foreslås å innføre en midlertidig: “...plikt for fastlegene til å bidra til at egne listeinnbyggere blir vaksinert mot covid-19”

En slik formulering kan lett tolkes som at legene skal påse at pasientene vaksineres. 

Det kan ikke være slik at staten skal komme inn og legge føringer på hvordan den enkelte lege skal behandle sine pasienter. Det blir en uheldig innblanding i det tillitsforholdet som skal være mellom lege og pasient. 

 

Legene må stå fritt til å kunne gjøre objektive medisinske vurderinger for hver enkelt av sine pasienter, og på et selvstendig grunnlag ta stilling til om vaksinering skal anbefales eller ikke. Vaksinene har ikke blitt testet på de pasientgruppene som nå tilbys vaksiner. De har blitt testet på friske voksne i alderen 18 - 65 år. Det betyr at det finnes ingen data på hvordan en pasient som tilhører disse sårbare pasientgruppene vil kunne reagere på vaksinene. Alder kan ikke være det eneste kriterie for anbefaling av vaksinasjon. 

 

I forslaget til hvordan teksten i forskriften skal lyde står det ennå tydeligere at legen gis liten mulighet til gjøre de påkrevde individuelle medisinske vurderinger av hver enkelt pasient. Her står det følgende:  

“Fastlegen skal bidra til at egne listeinnbyggere blir vaksinert mot covid-19”

Vi mener denne formuleringen må endres til: “får tilbud om vaksine mot covid-19”. 

 

Hva hvis legen vurderer at vaksinen ikke er trygg nok?  - og på det grunnlaget mener han selv ikke kan stå inne for sikkerheten? Har den enkelte legen mulighet til å avstå fra å vaksinere sine pasienter? 

Våre helsemyndigheter mener vaksinene må regnes som trygge nok i det de blir godkjent av det Europeiske legemiddelverket. Vi har f.eks. John-Arne Røttingen som er administrerende direktør i Forskningsrådet og påtroppende global helseambassadør i Utenriksdepartementet, som forteller at de fleste bivirkninger kommer umiddelbart etter vaksinen er satt. Derfor regnes det som trygt nok etter to måneder testing.  (Hentet fra en artikkel på E24)

 

Da blir spørsmålet - trygg nok - for hvem? 

Direktør ved Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg svarte i en offisiell uttalelse til Dagbladet i november på spørsmålet om når vaksinene ville være klare: "Det vet vi ikke, men det går veldig fort nå. Fortere enn noen gang i historien. Og det betyr at vi regner med at det vil være flere vaksiner som er klare muligens allerede før nyttår, men i et hvertfall utover våren.  

Helt sikre kan vi ikke være fordi en del av disse vaksinene representerer ny teknologi, og vi kjenner fremdeles ikke helt hverken nytten eller risikoen ved dem." (Vår utheving)

 

I hvilken grad man vil kjenne til nytten eller risikoen når vaksinene skal bli hastegodkjent om noen få uker, er vel heller usikkert. Hvordan kan statlige myndigheter kreve at leger er pliktige til å utføre en injisering av et medikament som er såpass dårlig testet ut? Er det riktig å løfte slike beslutningsprosesser bort fra de ansvarlige og faglig utdannede legene over til politiske myndigheter? 

 

Det at våre politikere og helsemyndigheter utviser stor risikovillighet på vegne av egen befolkningen, kan ikke bety at de kan kreve at legene skal gjøre det samme. 

 

Det er derfor ikke akseptabelt at legene skal bli brukt som redskap for å gjennomføre statens ønske om å få flest mulig vaksinerte. Hva hvis det viser seg at mange pasienter får alvorlige bivirkninger, har legene da fremdeles plikt til å fortsette med massevaksineringen?
 

Hvis en lege finner grunn til å advare en av sine pasienter mot å ta vaksinen, eller er kjent med informasjon som tilsier at det vil innebære en stor risiko for pasienten å ta vaksinen, da må det være legens plikt å først og fremst beskytte sin pasient mot skade. 

Et statlig pålegg med en plikt til å oppfordre til vaksinasjon vil påføre lege og pasient et press utenfra som vil kunne hindre en objektiv medisinsk vurdering.

Det må derfor foreligge en reservasjonsrett for de leger som mener slik eksperimentell behandling bryter med lege-eden og sin egen overbevisning, og dermed kunne avstå fra å delta i en massevaksineringen av sine pasienter. 

​
 

3. Vilkåret for å avvike fra loven som beskytter taushetsbelagt informasjon er ikke oppfylt

 

 

Fra høringsnotatet: “Det følger av helsepersonelloven § 21 at fastlegen som hovedregel ikke kan videreformidle taushetsbelagte opplysninger til andre, herunder annet helsepersonell…. Det er i samme lov §§ 25 og 45 oppstilt unntak fra taushetsplikten dersom videreformidling av opplysningene er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Departementet er av den oppfatning at overføring av taushetsbelagt informasjon fra fastleger mv. er nødvendig for å gjennomføre vaksinasjonsprogrammet. “ (vår utheving) 

 

Vi kan ikke se at det foreligger noen akutt situasjon som kan rettferdiggjøre at man tar i bruk slike unntak i helsepersonelloven. Det er svært uheldig hvis man skal ta i bruk unntak i loven på denne måten, hvor intensjonen for å ta i bruk et slikt unntak er ment på helt andre mer prekære situasjoner.  

 

Det står i høringsnotatet at fastlegene skal “identifisere personer på egen liste som skal tilbys vaksine. Fastlegenes tilgang til pasientdata vil utgjøre et viktig grunnlag i forbindelse med arbeidet med å identifisere pasienter ….”.  (Vår utheving)

 

Dette bryter med loven om taushetsplikt, noe som vil svekke tillitsforholdet mellom lege og pasient ved at legene nå skal bli forpliktet til å oppgi taushetsbelagt informasjon om sine pasienter til kommunen og andre offentlige myndigheter.
 

Det viser seg at de to mest aktuelle vaksinekandidatene mot Covid-19 ikke kan beskytte pasientene mot å bli smittet, eller spre smitten videre. Derfor vil ethvert tilbud om vaksinasjon kun være for beskyttelse for den enkelte pasient fra å utvikle milde symptomer på Covid-19. 

Det er fremdeles uvisst om vaksinene kan beskytte mot et alvorlig sykdomsforløp eller død.

På dette grunnlaget mener vi det ikke finnes noe vilkår for å avvike loven om taushetsbelagt informasjon som beskytter pasientenes personvern og bidrar til tillittsforholdet mellom lege og pasient. Avsnittet om at leger skal. “Identifisere listeinnbyggere som skal motta vaksine mot covid-19” bør derfor fjernes fra forslaget til ny forskrift.

 

​

4. Informert samtykke må finne sted

 

Det foreligger et krav om at samtykket må være informert ved all medisinsk behandling. Dette betyr at vedkommende som skal motta helsehjelpen må være tilstrekkelig opplyst til å kunne forstå hva han eller hun sier seg enig i.

 

Dette fremgår av lov om pasient- og brukerrettigheter  § 4-1 første ledd andre setning som fastslår at ”For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen”.

 

Dette innebærer at man skal få tilstrekkelig informasjon om vaksinen, - at vaksinering skal være frivillig og at man ikke på noen måte skal bli utsatt for press eller overtalelse.

Man står overfor en vaksineteknologi som handler om å manipulere menneskets celler på en dyptgripende måte og har et potensiale av å kunne medføre et enormt omfang av ukontrollerbare bivirkninger. Problemet kan være at det kan være vanskelig å danne seg et bilde av den nye vaksineteknologien da det kreves at man har en relativt god medisinsk fagforståelse. Vil den generelle befolkning ha forutsetning for å forstå hva de takker ja til ved å ta en slik vaksine? 

 

Det kommer frem av høringsnotatet at “Individuell oppfordring fra fastlegen og tilstrekkelig informasjon antas å være et viktig bidrag for å oppnå høy vaksinasjonsdekning“  (Vår utheving)

Her står det i klartekst at legene skal “oppfordre” til vaksinasjon, og at intensjonen er høy vaksinasjonsdekning. Det betyr med andre ord at legen ikke lenger har mulighet til å være noen nøytral tilbyder av vaksiner, men skal legge føringer for den avgjørelsen som pasienten skal ta.
Dette er et direkte brudd på pasientens rett til et informert samtykke hvor pasienten har rett på nøytral og korrekt informasjon uten noen form for overtalelse eller press. 

 

All vaksinasjon i Norge er frivillig og en pasient/person har full rett til å takke nei til tilbudet om vaksinasjon, men når det samtidig kommer som en oppfordring fra fastlegen, hvor man har et tillitsforhold, vil kanskje muligheten for å avstå en vaksinasjon bli vanskelig for enkelte. 

​

 

5. Genteknologiloven krever skriftlig samtykke av alle som skal gjennomgå genteknologisk medisinering

 

Loven om Genteknologi gjelder fremdeles. Den krever at alle som skal gjennomgå medisinering som er basert på en genteknologisk plattform må avgi skriftlig samtykke innen behandlingen.

Vi mener at det må være et krav at den som skal vaksineres i god tid i forkant må få tildelt skriftlig informasjon om vaksinene. Informasjonen må være tilstrekkelig og korrekt, hvor det opplyses om mulige bivirkninger, usikkerheter og at vaksinene er hasteutviklet og hastegodkjent og at man derfor ikke har noe kunnskapsgrunnlag for å uttale seg om langtidseffektene.

En skriftlig samtykkeerklæring hvor man bekrefter at man har lest og forstått informasjonen om vaksinene bør signeres av pasienten i forkant av vaksineringen. 

​

​