Foreningen for Fritt Vaksinevalg
Postboks 1035
2012 LILLESTRØM

Organisasjonsnr. 915 820 107

Banknr. 1254.62.19850 (Cultura Bank) 

En oversikt over debatten som foregikk mellom foreningens leder Sigurd Nes, lege og spesialist i allmennmedisin og Torstein Vik, professor emeritus i barnesykdommer,
Svein Arne Nordbø, overlege og Henrik Døllner, professor og overlege Barne- og ungdomsklinikken. Alle tilknyttet NTNU og St. Olavs Hospital.
Debatten foregikk i Aftenposten fra mai til september 2019.

Aftenposten 21. juni 2019

ScreenHunter_5874 Oct. 06 03.31.jpg

Vi publiserte en utfyllende redegjørelse på vårt tilsvar på hjemmesiden: 

Den 7. juli 2019. 

Aftenposten 6. august 2019

ScreenHunter_5877 Oct. 06 04.25.jpg

Vi publiserte en utfyllende redegjørelse på vårt tilsvar på hjemmesiden: 

Tilsvar sendt til Aftenposten

20. september 2019.

ScreenHunter_5882 Oct. 07 00.55.jpg

Aftenposten 25. mai 2019

ScreenHunter_5872 Oct. 06 03.27.jpg
ScreenHunter_5876 Oct. 06 04.13.jpg

Aftenposten 7. juli 2019

Aftenposten 16. august 2019

ScreenHunter_5880 Oct. 07 00.22.jpg

Aftenposten 22. september 2019

Et tilsvar fra Dag Bratlid, professor emeritus, barnelege

ScreenHunter_5884 Oct. 07 01.18.jpg

Vår kommentar til dette siste innlegget i debatten skrevet av Dag Bratlid: Vi mener det blir svært misvisende å beregne de faktiske bivirkningene av meslingvaksinen utfra erstatningsutbetalinger gjort i USA. De som når frem og oppnår anerkjennelse og erstatning for bivirkninger av vaksinen er bare en forsvinnende liten andel av de faktiske skadene som finner sted.
En amerikansk journalist; Jeremy R. Hammond skriver utdypende om dette i sin artikkel:

"Is the Vaccine Injury Compensation Program Evidence of Vaccine Safety?" 
(Er skadeerstatningsprogrammene et bevis for vaksinesikkerhet?) 
 

Debatten starter med et leserinnlegg fra professorene Vik, Nordbø og Døllner Dato: Aftenposten 25. mai 2019. 
Tegn: 5629
Ekstra bilder: 3

 

Kort resymé: Det blir satt fram påstander om at det å gjennomgå meslinger i dag kan være svært farlig, og at 1 av 500 kan dø av meslinger. Bivirkningene fra vaksiner er svært få og det blir konkludert med at det å vaksinere seg er mye tryggere enn å gjennomgå meslinger. 

Sigurd Nes kommer med et motsvar på dette leserinnlegget.
Dato: Aftenposten 21. juni 2019. 
Tegn: 2078
Ekstra bilder: 0

 

Kort resymé: Det vises til offentlig statistikk som tilsier at dødeligheten av meslinger var svært lav den gangen meslinger var en vanlig sykdom, og at de estimatene som blir fremlagt ikke er korrekte. Videre blir det poengtert at man ikke kan konkludere i forhold til bivirkninger så lenge kun fåtall av disse blir fanget opp via meldesystemene.

Siden vi fikk såpass begrenset spalteplass i avisen valgte vi å gjøre rede for våre standpunkter i en mer utfyllende artikkel her på hjemmesiden.
Dato: 7. juli 2019. 


 

Debatten fortsetter med et nytt innlegg fra professorene Vik, Nordbø og Døllner Dato: Aftenposten 7. juli 2019. 
Tegn: 3004
Ekstra bilder: 3

 

Kort resymé: Det blir hevdet at ferske tall og nyere studier viser at dødeligheten av meslinger "ikke er ubetydelig". Det å benytte statistikk fra den tiden sykdommen var vanlig "holder ikke faglig mål" .  Det å gjennomføre studier med biologisk nøytralt placebo vil ikke være etisk forsvarlig. og er ikke det beste redskap for å oppdage sjeldne bivirkninger. Det blilr påstått at man har gode overvåkingssystemer for å registrere bivirkninger. Det er langt farligere å bli smittet av meslinger enn å la seg vaksinere. Feilinformasjon om bivirkninger er farlig og kan undergrave den gode vaksinasjonsdekningen, og hvis den blir lav er det årsaken til at mange land vurderer tvungen vaksinering. De håper man slipper det i Norge.  

Sigurd Nes kommer med et motsvar.
Aftenposten 6. august 2019. 
Denne gangen publisert under spalten: "Kort Sagt"
Tegn: 2012
Ekstra bilder: 0

 

Kort resymé: Den mest pålitelige kilden for å uttale seg om farligheten av en sykdom er å se på hvordan den artet seg i en uvaksinert befolkning.
Det er uetisk at vaksineindustrien er fritatt fra å følge vitenskapelige metodekrav. Sikkerhetsstudiene er for korte til å gi gode svar på sikkerhet. Det har ikke blitt utført noe større studie som vurderer helsen til fullt ut vaksinerte kontra uvaksinerte barn. Kunnskapshullene er store når det gjelder bivirkninger. Det er derfor ikke grunnag for å hevde at bivirkningene er sjeldne eller milde. Det å fremme faglig kritikk er ikke farlig men nødvendig.

Siden vi fikk såpass begrenset spalteplass i avisen valgte vi å gjøre rede for våre standpunkter i en mer utfyllende artikkel her på hjemmesiden. 

 

Professorene kommer med et motsvar.
Aftenposten 16. august 2019. 
Denne gangen publisert under spalten: "Kort Sagt"
Tegn: 967
Ekstra bilder: 0

 

Kort resymé: Det blir understreket at de baserer seg på vitenskapelige artikler når de hevder at dødeligheten av meslinger er svært høy. Det blir også poengtert at det å utføre studier med nøytralt placebo vil kreve flere tusen deltakere, og man ville utsette barna i kontrollgruppen for en betydelig risiko for komplikasjoner og død.
Det blir også hevdet at: "Flere grundige vitenskapelige undersøkelser har ikke funnet holdepunkter for alvorlige bivirkninger av denne vaksinen" - altså vaksinen gir ingen alvorlige bivirkninger. 

Sigurd Nes kommer med et motsvar, oversendt Aftenposten

20. september 2019. 
Dette blir ikke antatt av avisen med begrunnelse: 
"Jeg ser at vi dessverre ikke får plassert denne".
Tegn: 1084
Ekstra bilder: 0

Kort resymé: Det blir poengtert at all medisinsk forskning bør etterleve den høyeste vitenskapelige standard, - dette gjøres ikke i vaksinestudier der industrien er fritatt for dette, videre at meldesystemene for bivirkninger er mangelfulle og kanskje så lite som en prosent blir fanget opp. Dermed blir kunnskapsgrunnlaget for mangelfult til å kunne gi noen sikre svar og det er lite grunnlag for å kreve man man skal tro på uttalelser fra eksperthold.