Globale helseaktører

 

CEPI (The Coalition for Epidemic Preparedness Innovation) er en sentral global aktør for forebygging av epidemier og pandemier. CEPI er et partnerskap mellom offentlige, private og humanitære organisasjoner, som har som formål å bidra til å utvikle vaksiner.

De finansierer og koordinerer markedet for denne typen vaksiner og har derfor en stor innflytelse på prioriteringer og satsinger som gjøres i vaksineutviklingen. 

I mars tok Norge initiativ til at det opprettes et nytt flergiverfond i FN for å bistå utviklingsland med svake helsesystemer til å møte koronakrisen. Norge ga innledningsvis et bidrag på 150 millioner kroner til fondet slik at arbeidet kunne komme i gang så snart som mulig. Norge får en lederrolle i en internasjonal Korona-konferanse, “Coronavirus Global Response”.

 

FN’s solidaritetsfond, kalt Covid-19 solidaritetsresponsfond er dannet i hensikt av å forstå virusets epidemiologi. Fondet har også i oppgave å understøtte utvikling av pandemivaksiner. UN Foundation COVID-19 Solidarity Response Fund
WHO er en sentral mottaker av dette fondets midler.  


Solidaritetsfondet driftes av den private stiftelsen United Nations Foundation, som er etablert av den amerikanske milliardæren og grunnleggeren av CNN Ted Turner. Stiftelsen har som mål å støtte opp om FNs globale arbeid.

https://bistandsaktuelt.no/nyheter/2020/nytt-solidaritetsfond-for-who-bekjempelse-av-koronavirus/

Under EUs giverkonferanse annonserte Erna Solberg at Norge skulle bidra med 13 milliarder (NOK) til utvikling og distribuering av vaksiner. 2,2 milliarder kroner er støtte direkte til Covid-19 og CEPI, mens 10,25 milliarder blir gitt til Vaksinealliansen GAVI som driftes av Bill Gates. “Hit går Ernas vaksinemilliarder”

 

Man har aldri sett noe lignende tidligere, men våre politikere og helsemyndigheter er nå villige til å gå på akkord i forhold til sikkerhet og effekt for å få en vaksine hurtig på plass. Med en slik hasteutviklet vaksine er det ikke mulig å trekke noen klare konklusjoner i forhold til omfanget av bivirkninger eller varighet på virkning. 

 

Den amerikanske smittevernrådgiveren Anthony Fauci kom med følgende uttalelse til kongressen: 
“Although you can never guarantee, at all, the safety and efficacy of a vaccine until you actually test it in the field, we feel cautiously optimistic based on the concerted effort and the fact that we are taking financial risks,” 

3. Juridiske og etiske aspekter.   

 

Industriens innflytelse

 

Det har de siste årene blitt etablert et stort nettverk av globale helseaktører som er basert på et direkte samarbeide mellom industrien og offentlige myndigheter. Det snakkes om et “partnerskap” som innebærer at industrien får plass i komiteer der beslutninger og prioriteringer taes i forhold til helsepolitikk og strategier som gjelder globalt og for det enkelte land.

På denne måten får industrien mulighet til å forme helsepolitikken og kan også yte påtrykk på lovgivningen i forhold til medisinske spørsmål.

Vi mener det er en farlig trend når industrien gis såpass stor innflytelse på viktige helsepolitiske avgjørelser. Det er uheldig når det ikke finnes klare grenseoppganger i slike samarbeidsformer da det veldig lett bli den som sitter med de økonomiske musklene som får makten og får det avgjørende ordet. 

Vi ser også at disse aktørene er sterke talspersoner for en økt og ensidig satsing på vaksiner som helsefremmende tiltak. 

Flere kritikere mener en slik ensidig satsing er resultatet av industriens innflytelse og etterspør en sterkere vektlegging av andre forebyggende helsetiltak som utvikling av infrastruktur, annen relevant terapi, tilgang på rent vann og adekvat ernæring. 

Etter at industrien og private aktører ble gitt mulighet til å direkte sponse WHO har man sett et tydelig skifte i WHO’s prioriteringer med økt satsing på vaksiner. WHO oppfordrer sine medlemsland om å markedsføre vaksineprogrammene, og yter et sterkt påtrykk om at det skal være høy vaksinedekning i barnevaksinasjonsprogrammet såvel som influensavaksiner og andre vaksiner blant voksne. 

 

Det er flere internasjonale transparency organisasjoner som har uttrykt bekymring over den innflytelsen private og farmasøytisk industri nå har fått over WHO etter at de åpnet opp for å kunne motta gaver fra disse. 

I hvilken grad vil deres interesser kunne påvirke beslutningsprosser over prioriteringer og helsepolitikken som blir ført av WHO? Beslutninger som tas berører store deler av menneskeheten, og disse bør derfor taes fra et ikke-kommersielt ståsted. 

WHO fikk blant annet sterk kritikk under svineinfluensaen i 2009 for disse forholdene. Professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk påpekte tvilsomme faglige beslutninger og samrøre med industrien. 

WHOs troverdighet ligger i grus". Jeg var en av de skarpeste kritikerne av pandemi-beredskapen i fjor, men dette er mye verre enn jeg hadde fryktet, sier Jan Helge Solbakk til forskning.no”

 

Foreningen for Fritt Vaksinevalg har skrevet om disse forholdene i vårt høringssvar vedr lovforslag til endret beredskapslov, kap. 11: “Varslere advarer om det udemokratiske og lite transparente samarbeide mellom industri og myndigheter.” 

 

I dag ser vi at industrien blir innlemmet i politiske beslutningsprosesser og høringsrunder hvor de får uttale seg med industriens interesser som formål. Ved endringen av Bioteknologiloven i mai/juni 2020 var noen av Stortingets sparringspartnere legemiddelindustriforeningen og vaksineprodusenten Novartis. Begge så seg svært fornøyd med den nye ordlyden i loven, hvilket kostet befolkningen redusert beskyttelse mot genteknologiske profylaktiske vaksiner.


 

 

Inhabilitet i vaksinespørsmålet hos norske myndigheter 

 

Norske myndigheter har gjennom en årrekke valgt å være blant en av de største givere til den internasjonale vaksinealliansen GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunisations). 

Regjeringen har forpliktet seg til et beløp på nærmere 15 milliarder kroner i tidsperioden år 2000 - 2020. I perioden 2021 - 2030 har man forpliktet å betale ytterligere 10,25 milliarder kroner. 

Den private GAVI-stiftelsen som faller utenfor internasjonal demokratisk kontroll, har blant annet på grunn av sin finansielle styrke en avgjørende innflytelse på utformingen av den globale vaksinepolitikken. Denne organisasjonen blir styrt av Bill Gates som igjen har finansiell egeninteresse av å fremme vaksiner og vaksinering.

 

​Vi mener det er svært uheldig for den demokratiske prosessen at den norske stat så ensidig støtter opp om multimilliardær Bill Gates sitt initiativ med tanke på hans sterke bånd til industrien. Mange har kritisert GAVI for å ha et ensidig fokus på å søke teknologiske løsninger på de store helseutfordringer. Denne kritikken er problematisert fra en rekke hold. 

 

I forbindelse med koronaviruspandemien har det blitt gjort store investeringer i CEPI.

CEPI ble etablert i Davos i 2015 med økonomiske midler gitt av blant annet Norske og Indiske myndigheter, Verdensbanken, Bill & Melinda Gates Foundation, the Wellcome Trust og Verdens økonomiske forum. I dag er det mange land som bidrar med midler i milliardskala til CEPI. I mars gikk CEPI ut og uttalte at de trengte 21 milliarder (NOK) for å sponse arbeidet med utviklingen av en ny vaksine. 

 

Erna Solbergs regjering har besluttet å støtte opp om denne organisasjonen ved å gi bort milliarder av kroner.
 

Regjeringen besluttet å gi 2,2 milliarder kroner til CEPI, samme dag som det kom frem at regjeringen gir 1 milliard dollar til vaksinealliansen GAVI.


I hvilken grad vil politikerne være i stand til å innrømme at en vaksine har dårlig effekt eller skadelige virkninger når man har investert så mye prestisje og så mange skattekroner for å få utviklet en vaksine? 

Endring av Bioteknologiloven ble innført uten åpenhet og uten ordinær offentlig høring.
 

Bioteknologiloven ble nylig endret, noe som muliggjør en enklere innføring av eksperimentelle genmodifiserende forebyggende vaksiner. Alle profylaktiske vaksiner skal nå ikke lenger bli regulert i forhold til Bioteknologiloven. 

Begrunnelsen som ble brukt, var at man ønsket om å forenkle lovverket. Konsekvensene av dette er blant annet at det ikke lengre kreves skriftlig samtykke for å motta slike vaksiner.

 

En annen begrunnelse for endringen av loven var at man ønsket å harmonisere lovverket med EU`s lovverk. Men dette var kun et gyldig forhold til kjente vaksiner i det nasjonale vaksineprogrammet. Det var kun dette høringsinstansene fikk seg forelagt. 

 

Men forslaget til lovendringen ble endret etter at alle høringsinstansene hadde uttalt seg til noe som var mye mer omfattende. 

 

Lovforslaget ble endret fra først å kun omfatte de kjente vaksinene i vaksineprogrammene til etter første høringsrunden å gjelde absolutt alle vaksiner, også de fremtidige vaksinene som er basert på genteknologi.
 

Høringsinstansene fikk i realiteten ikke mulighet til å ta stilling til disse nye endringene som vil kunne ha store konsekvenser. 

Høringsrunde nr. 2 ble holdt med en liten håndplukket gruppe som ensidig støttet endringene. 

 

Forsto beslutningstakerne at høringsuttalelsene var basert på den den tidligere versjonen av lovteksten, og at ingen av høringsinstansene egentlig hadde tatt stilling til den endrede og utvidede lovteksten som gjaldt alle profylaktiske vaksiner, også de som helt klart burde høre inn under Bioteknologiloven slik EU’s lovverk også klart uttrykker det?
Var dette en udemokratisk triksing med saksbehandlingsprosessen som gjorde at våre politikere faktisk ikke forsto hva de stemte over? 

 

Vi ser at dette kommer i konflikt med Grunnlovens §82 om krav til opplysningsplikt overfor Stortinget:  “Stortinget skal ha «alle de opplysninger som er nødvendige» for å behandle et lovforslag, samt at det for øvrig ikke må fremlegges «uriktige eller villedende opplysninger» for Stortinget.”

 

Ledende parlamentariker har reist  skarp kritikk av saksprosedyrene i denne saken: 

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe uttalte til Morgenbladet 22. mai 2020:

“I mine år som folkevalgt har jeg ikke opplevd maken til useriøs prosess - Nye lovparagrafer blir til på bakrommet. Uten åpenhet og uten ordinær offentlig høring. Viktige fagmiljø får ikke gitt sine vurderinger av lovendringene, innrammingene eller konsekvensene. I mine år som folkevalgt har jeg ikke opplevd maken til useriøs prosess.”

 

Norge var derfor først ute i forhold til å endre lovverket omkring genteknologiske vaksiner. EU meldte i juni 2020 at de også ønsket å endre sitt lovverk som en følge av coronasituasjonen. Foreningen har tidligere skrevet om endringen av bioteknologiloven og dens betydning for genmodifiserende vaksiner. 

 

Nye kriselover behandles i ekspressfart. 


Høringssvar på ny fullmaktslov: Den første saken var et nytt lovforslag: “Når krisen inntreffer” som ble lagt ut på høring hvor man ønsket å gi regjeringen hjemmel for å kunne innføre en sektorovergripende fullmaktslov som kan sette til side all annen lovgivning. Denne skal kunne benyttes for å håndtere ekstraordinære kriser som ikke gjelder krig, men hvor det er en form for krise, dvs. terrorhandlinger, naturkatastrofer eller pandemier.

 

Vi valgte å sende inn en omfattende besvarelse, da vi mener det er fare for at en slik fullmaktslov åpner opp for nesten ubegrenset maktutøvelse uten at det finnes et overordnet demokratisk kontrollorgan. En artikkel om denne saken finner du her. 

Dette lovforslaget har foreløpig ikke blitt behandlet videre i Stortinget. Vi fikk i stedet Koronaloven hvor mange av momentene fra lovforslaget ble bakt inn. 

 

Stortinget har gjennom Koronaloven som ble vedtatt 18. mars 2020 gitt seg selv utstrakte fullmakter til å gjøre lovvedtak i forhold til sanksjoner og smitteverntiltak overfor befolkningen. 

 

Nettavisen: FHI mener at 16 menneskerettigheter har måttet vike for korona-tiltakene

Aftenposten. “Regjeringen unntar flere koronarapporter”

 

Hva er informert samtykke?

 

Det fremgår av loven om pasient- og brukerretiigheter at det ved all medisinsk behandling skal foreligge et samtykke fra pasienten og at dette må være informert.
Det betyr at personen som skal motta helsehjelpen må være tilstrekkelig opplyst til å kunne forstå hva han eller hun samtykker til, samt konsekvensen av dette.
Dette fremgår i nevnte lov §4-1 første ledd andre setning som fastslår at: “For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen”. 

Samtykket skal være frivillig og aldri presses frem ved overtalelse. 

Informert samtykke er et etisk og juridisk prinsipp som er en grunnpilar i samspillet mellom pasient og behandler. Den enkelte skal ha selvbestemmelse over sitt eget legeme. Vaksiner er medikamenter og vaksinering er en medisinsk behandling som krever samtykke. Dette ble internasjonalt anerkjent som en menneskerett som følge av rettssakene som ble ført i Nurnberg etter andre verdenskrig. 

 

Hvis myndighetene ønsker at befolkningen skal ta en vaksine bør det være et krav at alle borgere får mulighet til et informert samtykke. Dette innebærer at man får tilstrekkelig informasjon om vaksinen, at vaksinering skal være frivillig og at man ikke på noen måte blir utsatt for press eller overtalelse.

 

Problemet kan være at det kan være vanskelig å danne seg et bilde av denne teknologien da det kreves at man har en relativt god medisinsk fagforståelse. Vil folk ha forutsetning for å forstå hva de takker ja til ved å ta en slik vaksine? Hvordan klassifiserer man et slik genmodifiserende molekyl? Kan man si at det er syntetisk, men samtidig levende fordi det medvirker til en aktiv prosess i form av produksjon av proteiner inne i våre celler? 

 

Det er således betenkelig at genetikere og biologer ikke har kommet med større innvendinger i samfunnsdebatten. Dette kunne også medvirket til at folk kunne danne seg en forståelse av teknologien. Slik det er nå, vil befolkningen stå på bar bakke kunnskapsmessig når de skal ta stilling til hvorvidt de ønsker en slik vaksine på vegne av seg selv og sine barn. 

Hvem kommer til å bli oppfordret til å la seg vaksinere? 

 

Skal alle bli oppfordret til å la seg vaksinere selv om det altoverveiende er de som er over 80 år med en eller flere underliggende sykdommer eller voksne med svekket helse som står i fare for å få et alvorlig sykdomsforløp av CONVID-19 viruset? Gjennomsnittsalder for de som dør av corona i Norge og i de fleste europeiske land er 82 år.
Blir helsearbeidere pålagt å la seg vaksinere fordi de vil være i kontakt med sårbare pasienter? Hva med barn som tilsynelatende ikke blir syke eller er noen stor kilde til smittespredning?
(Ifølge en fransk studie sprer ikke skolebarn smitten.) 

 

Vil myndighetene innføre sanksjoner eller påbud om vaksinering? 

 

Det kan se ut som mange land tar sikte på å innføre strenge restriksjoner i forhold til vaksinering og smitteverntiltak hvis det skulle oppstå nye utbrudd av corona-smitte.  Det blir sannsynligvis ikke direkte tvang med rå makt, men et indirekte press til å la seg vaksinere, ved at det sannsynlig vil kunne bli innført ulike sanksjoner og utestengelser fra samfunnet for de som ikke ønsker å ta vaksinen. 

 

Vi har sett at EU forbereder et elektronisk pass  som vil kreve at den enkelte kan dokumentere sin egen smittestatus med ulike tester og kontroller. De som ikke kan påvise immunitet eller vaksinering vil sannsynligvis ikke kunne reise over landegrensene. 

 

Her er to artikler som tar opp de etiske aspektene ved en slik kontroll av borgerne. 

Dagens Medisin: Smitte-app og koronapass utfordrer etiske grenser

“Et koronapass kan misbrukes”

 

Ut ifra tilgjengelig statistikk, kan vi konkludere med at Corona ikke utgjør en trussel for friske individer. Sykdommen kan være dødelig for svært gamle og syke mennesker.

Organisasjonen “Physicians for Informed Consent” har laget dette info-arket hvor de har samlet nøkkeltall for corona fra forholdene i USA. 

 

Det vil stride mot grunnprinsipper i en moderne rettsstat å innføre lover om tvangsvaksinering av befolkningen. Spesielt med tanke på at de nye vaksinene vil være av eksperimentell art. Dette vil stå i så sterk motstrid mot menneskerettighetene uansett hvor alvorlig en krise fortoner seg vil dette aldri kunne rettferdiggjøres.

 

Menneserettsadvokat Mary Holland ved Children’s Health Defence har skrevet dette brevet til Den Europeiske  Menneskerettsdomstolen hvor tvangsvaksinering blir vurdert opp mot menneskerettighetene og annet internasjonalt lovverk.  

4. Italienske Corvelva med en inngående rapport om den nye vaksineplattformen.    

 

Den Italienske organisasjonen Corvelva har laget en solid rapport omkring de nye eksperimentelle vaksineplattformene. Rapporten er skrevet som en elektronisk bok og er en vitenskapelig gjennomgang med grundige forklaringer og omtale av vaksineplattformene samt pågående studier. 

 

Man finner også beskrivelser og forskningsreferanser på hvorledes enkelte virus oppfører seg ved andre gangs eksponering, hvilket også har betydning for vaksinering. Farmasøyt Dr Loretta Bolgan har medvirket til utformingen av den 100 sider lange e-boken som fritt kan brukes og deles av de som måtte ønske det. Rapporten er interaktivt og suppleres der det har fremkommet ny og relevant kunnskap.

 

Corvelva skriver selv: “For citizens, this will be a valuable opportunity to understand what we are talking about, using terms such as "experiments" and what are the possible consequences of a spasmodic race toward a hypothetical "miracle cure" called a vaccine, which conceals perhaps more disturbing traps than the virus itself.” 

 

We hope that it will be a public contribution and that as such it will be widespread.

 

Download here for now in Italian (translation into English and Polish). https://drive.google.com/open?id=14ij9xnJgALwtlZB44_gqzWPHsAojLZlF

 

Sources for the position of Italian scientists

 

https://drive.google.com/file/d/1j9oVSjo2rGJ3WMt7bVdATgf1J4cSFyY-/view

 

 

5. Uttalelser om de kommende coronavaksinene fra ulike forskere som vanligvis fremmer vaksiner. 

 

 

 

Mange forskere og medisinske eksperter er bekymret for at en hasteutviklet vaksine vil kunne forårsake langt flere kronisk syke og døde selv om vi skulle få en langt mer aggressiv virusvariant av Covid-19 enn det vi har hatt foreløpig.  


Studier viser  at en vaksine mot coronavirus bærer risikoen for det som kalles

‘vaccine enhancement , (vaksine-forsterkning). 

I stedet for å beskytte mot infeksjon, gjør vaksinen faktisk infeksjonen verre. Vi så dette fenomenet med denguefeber-vaksinen. Mekanismen som forårsaker “vaksine-forsterkning er ikke fullt ut forstått og er årsaken til at forskere med tyngde og mangeårig erfaring innen vaksineutvikling og immunologi har liten tro på at man vil kunne utviklet en vellykket vaksine.

 

Forklaring på Wikipedia: Antibody-dependent-enhancement

Professor Jonathan Heeney, leder for “Laboratory of Viral Zoonotics” ved universitetet i Cambridge, og en av personene som jobber med å utvikle vaksiner, sier at coronavirus utgjør en spesiell utfordring for de som skal utvikle en vaksine.

“If you make antibodies against the spike, they can end up binding to it and helping the virus invade important immune cells known as monocyte-macrophages. Rather than destroying the virus, these cells can then end up being reprogrammed by the viruses, exacerbating the immune response and making the disease much, much worse than it would otherwise be.

 

Dette fenomenet er ifølge Heeney velkjent og vil helt klart bremse opp utviklingen av en vaksine og professor Heeney fortsetter: 

 

“Researchers will want to be confident that their vaccine candidates are safe – that they don’t inadvertently make the disease worse – before they are tested in humans.

 

Professor Peter Hotez MD PhD, spesialist i barnesykdommer og  dekan ved National School of Tropical Medicine ved Baylor College of Medicine, Houston, Texas, sa følgende til Reuters: 

 

“I understand the importance of accelerating timelines for vaccines in general, but from everything I know, this is not the vaccine to be doing it with,....”.  “There is a risk of immune enhancement,....”.

Professor Hotez uttalte i en høring i Kongressen at vaksiner mot coronavirus representerer en vitenskapelig utfordring og har et unikt potensielt sikkerhetsproblem. Det samme problemer med immun-forsterkning som forårsaket dødsfall hos barn som fikk vaksine mot denguefeber.(vår bemerkning: på Filippinene)

Da Hotez observerte denne patologiske immunresponsen hos sine coronavaksine-forsøksdyr slo det ham: Oh my God, this is going to be problematic.”

 

Testing av vaksiner utviklet for andre koronavirus, SARS og MERS, resulterte i en høy dødsrate hos forsøksdyr; følgelig ble ikke disse vaksinene godkjent. Andre vaksiner, en gang godkjent og i bruk, ble funnet for farlige og trukket fra markedet. 


Professor Peter Hotez som har selv omfattende forskningserfaring og har arbeidet med utviklingen av en vaksine mot SARS-viruset: SARS-CoV  er et  coronavirus  som var årsaken til et stort sykdomsutbrudd i 2002-2003. 

Han oppdaget at noen av de vaksinerte forsøksdyrene utviklet et mye mer alvorlig sykdomsforløp  enn de som var uvaksinerte når disse ble eksponert for viruset på nytt

 

Professor i vaksinologi og pediatri  Paul Offit og er direktør for  Vaccine Education Center ved  Children's Hospital i Philadelphia, USA, har uttalt i et intervju: 

 

"ABC conducted a poll where they asked people, “Would you get a COVID-19 vaccine?” About two thirds said, “Yes” and a third said, “No”. I would’ve said, “No”. I mean, I’m not, I don’t know whether I’d get it. I mean, it’s a theoretical vaccine. Let me see what the data looked like, then I’ll tell you would I get the vaccine. And this was sort of handled by the, the press like, you know, a third of the public doesn’t wanna get the vaccine. I was surprised two thirds of the public was willing to get it, sight unseen, that they trusted the process."

 

Noen uttalelser fra medisinsk ekspertise i artikkelen: "Research medical benefits - can we fight covid-19 withour animal testing".


Waiving of regulations and regulatory norms as part of a response to the Covid-19 outbreak is a really dangerous proposition, explains Nicholas Evans, an assistant professor in the Department of Philosophy at the University of Massachusetts Lowell Evans to The New Republic. 

I am concerned about what it means for this particular trial, but I’m also concerned about what it means for all future trials. I think that could be really bad for science, and that could be really bad for the people involved trials.”

 

So it's a risky gamble that will save thousands of lives if it works out but might risk the health of volunteers if it doesn't. And Arthur Caplan, head of medical ethics at New York University’s Grossman School of Medicine warns, “The more you speed it up … the greater the obligation you have to track what’s going on when you get it out into the real world.” 

Den amerikanske smittevernrådgiveren Anthony Fauci kom med følgende uttalelse til kongressen: 

“Although you can never guarantee, at all, the safety and efficacy of a vaccine until you actually test it in the field, we feel cautiously optimistic based on the concerted effort and the fact that we are taking financial risks,” 

Han uttrykte også bekymring for muligheten for at vaksinene i seg selv skulle komme til å forårsake mer helseskader enn selve sykdommen. Han uttrykte det slik: 

"Another worry among epidemiologists, s that the vaccine backfires and strengthens the virus.

There have been at least two vaccines in the past that have produced a “suboptimal response..... And when the person gets exposed, they actually have an enhanced pathogenesis of the disease, which is always worrisome. So we want to make sure that that doesn’t happen. Those are the two major unknowns.

 

Fauci uttalte videre at han var: cautiously optimistic that we will have a candidate that will have some degree of efficacy, hopefully a percentage enough that will induce the kind of herd immunity that would give protection to the population at home.”

 

Når det kommer til en slik ny, hasteutviklet vaksine bør man utvise stor forsiktighet. Våre helsemyndigheter og helsepersonell bør kjenne sin plikt til å opplyse om usikkerhetene ved en slik vaksine. De kontrollinstanser som skal godkjenne en vaksinekandidat må ha høye krav til sikkerhet og vise åpenhet rundt studiene og hvordan de har blitt utført. 

I tillegg må det være et fritt valg å la seg vaksinere. Tilliten i befolkningen er avhengig av at disse faktorene er på plass.  

 

Vi har her forsøkt å belyse svært bekymringsfulle aspekter ved å hasteinnføre vaksiner mot Covid-19. Hvis disse forsøkes gitt til store deler av verdens befolkning innenfor et kort tidsintervall, kan vi risikere å utløse en medisinsk katastrofe med ufattelig omfang. 

 

Vi kjenner til at det hos enkelte norske forskere og professorer råder samme bekymring. Dessverre har vi et så ensidig debattklima i norsk media og i fagmiljøene at forskere er sterkt tilbakeholdne med å komme med vitenskapsbaserte kritiske synspunkter på vaksineområdet. Dette er som et ikke- tema å regne.

 

Vi har i år stått i en situasjon hvor de politiske myndigheter har innført ekstreme tiltak som ikke står i forhold til den kunnskapssituasjonen som har rådet. Vi så det samme utspille seg i 2009 under svineinfluensa-kampanjen.

Vi er i dag vitne til en allianse av globale aktører, nasjonale politiske og administrative myndigheter og overnasjonale organer som forener sin makt og økonomiske ressurser for ukritisk å fremme massevaksinering som løsning på utfordringene med Covid-19. 

 

Hittil har dette i liten grad blitt belyst i de store mediene. Det er derfor opp til folk selv å sette seg inn tematikken før de tar stilling til om de vil la seg vaksinere eller ikke.

 

None of us have a crystal ball to know where all these efforts will be on Dec. 31, said

Dr. Bali Pulendran, a Stanford immunologist.

 

“I’m cautiously optimistic, but if there is one thing I’ve learned about the immune system,

it is that we have to be humble.”

 
 
 

Det foregår nå et globalt kappløp for å utvikle vaksiner mot viruset SARS-CoV-2. Varigheten på sikkerhetsstudiene har blitt dramatisk kuttet, og flere av vaksinene som er under utvikling er basert på en helt ny form for genteknologi.  

 

De nye vaksineplattformene beskrives som mRNA- og DNA vaksiner. Dette er genteknologi som har til hensikt å pode fremmed syntetisk RNA og DNA inn i våre celler som igjen skal styre produksjonen av antigener i form av virusproteiner. Disse skal videre trigge immunforsvaret til antistoffproduksjon. 

 

En slik genteknologisk vaksine-plattform har aldri tidligere blitt testet i storskala forsøk på mennesker, eller vært godkjent for klinisk bruk, hvilket betyr at man mangler et minimum av erfaringsgrunnlag. Vi finner det derfor betenkelig at myndighetene vurderer denne typen teknologi overfor Covid-19, spesielt da situasjonen kan innebære at større deler av befolkningen vil kunne bli vaksinert. 

 

Fortjenestemulighetene for farmasøytisk industri er enorme. Samtidig vil det nødvendigvis være en høy grad av politisk prestisje i saken når våre politikere har valgt å bruke milliarder av skattebetalernes penger på at vaksineindustrien skal utvikle en vaksine. Denne vaksinen ser ut til å bli markedsført som den eneste løsningen på pandemisituasjonen. Vi har aldri tidligere sett lignende satsing på utviklingen av en vaksine. 

 

Faren er derfor stor for at dette kan påvirke politikernes og medias vilje til å kommunisere åpent om sikkerheten og effekten av vaksinene. 

 

Det er på høy tid å stille kritiske spørsmål ved de store økonomiske interessene og den tilhørende industristyrte forskningen som er drivkraften i dette kappløpet om å utvikle en vaksine.

Hvordan er risikoavveiningen mellom global eksperimentell massevaksinering og pandemiens lave dødelighet på 0,1%, ifølge statistikk fra en rekke land. Noe som tilsvarer en litt kraftig influensasesong. 

 

Kan situasjonen rettferdiggjøres dersom en større andel vaksinerte opplever alvorlige negative helsekonsekvenser? 

 

Hvilket skadeomfang snakker vi om dersom av store deler av jordens befolkning opplever alvorlige bivirkninger? 

 

Når vaksinen er satt - kan den aldri trekkes tilbake!

 

 

INNHOLD:  (klikk på titlene for å komme direkte til kapittlene)


1.  De nye genteknologiske vaksineplattformene


2.  Et globalt kappløp om å utvikle en vaksine


3.  Juridiske og etiske aspekter


4.  Italienske Corvelva med en inngående rapport om den nye
     vaksineplattformen. 


5.  Uttalelser om de kommende coronavaksinene fra ulike forskere som

     vanligvis fremmer vaksiner. 

 

1. De nye gentekonologiske vaksineplattformene.
 

Mange spørsmål kan stilles omkring den nye coronavaksinen. På nåværende tidspunkt vet man ikke hvilken vaksine myndighetene velger. Kappløpet mellom ulike produsenter og aktører handler om kontrakter i en størrelsesorden man i begrenset grad kan forestille seg. Optimistene omtaler prosessen som en form for global dugnad, kritikerne oppfatter situasjonen som et høyst alvorlig eksperiment på den globale befolkningen. Omkring 20 av vaksinene som er under utvikling vil være basert på en teknologi som tar sikte på å sette fremmed syntetisk genmateriale inn i menneskecellene. 

Menneskets arvemateriale

 

Det humane arvematerialet består av DNA som befinner seg i cellens kjerne. DNA`et er selve oppskriftsboken i ethvert menneske og koder for hvordan kroppens byggeklosser i form av aminosyrer skal konstrueres. I proteinsyntesen kopieres en streng av DNA til RNA som transporteres til ribosomene som kan sies å være kroppens proteinfabrikker. Her koder RNA`et for spesifikke proteiner som medvirker som byggestener og enzymer i menneskekroppen. Kroppens egne proteiner gjenkjennes av kroppens immunforsvar og oppfattes som ens egne, hvilket ikke aktiverer immunforsvaret. Lovverket har frem til nå vært svært strengt når det gjelder  teknologi og stoffer som har potensiale for å endre dette avtrykket av vår eksistens og livskode.

Tradisjonell vaksineteknologi versus genteknologi

 

Ved de tradisjonelle vaksinene benytter man deler av, eller en svekket mikroorganisme som injiseres inn i kroppen sammen med hjelpestoffer for å skape en immunrespons. Dette er en mindre inngripende metode når det gjelder manipulering av kroppens genetikk og biologi. Metoden er mer kostbar enn de gensupplerende metodene fordi man er avhengig av en relativt omfattende antigenproduksjon. Ved disse nye metodene manipuleres de humane cellene selv til å produsere antigenet.

 

I forhold til SARS- virusfamilien har det tidligere vært gjort gjentatte mislykkede forsøk på å lage en vaksine, hvilket forøvrig har vist seg å være vanskelig for denne gruppen virus.  

Blant annet har man sett at at de vaksinerte forsøksdyrene har reagert svært kraftig når de senere har blitt eksponert for viruset, spesielt har dette gjort seg gjeldende i form av inflammasjon av lungevevet. Slike kraftige immunreaksjoner er karakteristisk for enkelte virus hvor man ser at en andregangs eksponering kan gi fatalt utfall.

 

Vi oppfatter at det kan være problematisk å kalle en slik terapiform for en tradisjonell vaksine. Flere medisinske eksperter hevder at den nye vaksineteknologien 

ligger så langt unna tradisjonelle vaksiner at de ikke lengre kan kalles vaksiner.  

 

Vaksinebegrepet oppfattes gjerne som noe trygt og velkjent, derimot dreier det seg nå om en helt ny type genteknologisk vaksine og ikke en tradisjonell vaksine. 

Her vil mange kunne bli ført bak lyset når begrepet “vaksine” benyttes uten noen nærmere informasjon eller nyansering. 
 


mRNA-vaksinen

Den mest omtalte varianten kalles mRNA-vaksine. Teknologien dreier seg om at man innpoder fremmed RNA inn i menneskecellene. Cellen blir på denne måten genetisk modifisert til å produsere et syntetisk virusprotein, hvilket immunforsvaret i neste omgang skal gjenkjenne. Relatert til Covid-19 vaksinen ønsker man at immunforsvaret skal kjenne igjen en del av den ytre virusstrukturen i form av spike-proteinet, hvilket er “piggene” på selve viruset. 

 

mRNA vaksinene har aldri tidligere nådd markedet, blant annet på grunn av bivirkninger. Spesielt ser man at kraftig inflammasjon og en overaktivering av immunforsvaret har vært de mest fremtredende ankepunktene. Det har blant annet vært problematisk å finne korrekt dose mRNA, hvilket også vaksineprodusenten Moderna erfarte da de startet sine forsøk på mennesker denne våren.

 

Et annet velkjent og hyppig diskutert tema i litteraturen er RNA-molekylets mangel på stabilitet. Med dette menes at selve molekylet enkelt lar seg endre. Det er således mulig å tenke seg at denne manglende stabiliteten vil kunne forstyrre kodingen og føre til et utilsiktet protein med biologiske ukjente konsekvenser som sluttprodukt. 

 

Man kan lese følgende omkring Moderna`s mRNA vaksine på Wikipedia: 


“Moderna is attempting to insert synthetic mRNA into the living cells of patients that would reprogram their cells to create their own therapies and vaccines, rather than being created externally and injected as with conventional medicines. It is a novel technique abandoned by several large pharmaceutical and biotech companies which were unable to overcome the dangerous side-effects of getting RNA into cells.“   
(vår utheving) 


 

DNA-vaksinen

 

Den neste varianten av genteknologiske vaksiner kalles DNA vaksiner. Selve vaksinen settes i kombinasjon med et strømstøt for å åpne cellemembranene. I denne prosessen gjøres lipidene i cellemembranen ustabile og kan således ikke lengre opprettholde sin beskyttende effekt overfor omgivelsene. Som en følge kan det fremmede DNA`et få tilgang til cellens indre. Den samme mekanismen gjør seg gjeldende for cellens kjernemembran, hvilket har til hensikt å beskytte vårt DNA mot inntrengere, toksiner og molekyler med mutagene effekter.

 

Det største ankepunktet overfor denne teknologien er at det fremmede DNA`et bringes helt inn i cellens kjerne, hvilket medfører fare for mutagene effekter ved sammenblanding av humant- og virus-DNA. Dersom det fremmede arvematerialet spleises med det humane arvematerialet oppstår en mutasjon. En slik endring vil arves videre til cellens datterceller når den deler seg.  DNA vaksinen mistenkes også å kunne fremkalle en vedvarende utilsiktet inflammasjonsrespons.


 
Cellelinjer fra abortert fostervev i covid-19-vaksinen

 

Mange av Covid-19 vaksinene er laget på cellelinjer fra abortert fostervev for dyrking av virus. Blant vaksineprodusentene kan nevnes Moderna, Oxford University /AstraZeneca, CanSino Biologics/Beijing Institute of Biotechnology, og Inovio Pharmaceuticals. Disse benytter seg av cellelinjen HEK-293 som opprinnelig stammer fra nyrene til et jentefoster etter en provosert abort i Nederland i 1972. Johnson & Johnson har valgt å bruke cellelinjen fra et abortert guttefoster. Her er det retina-cellelinjen PER.C6 fra 1985 som er tatt i bruk.

 

Bruken av humant fostervev i vaksineproduksjon er hos ekspertisen et velkjent fenomen og således ikke en ny tematikk kun relatert til pandemivaksiner.
For øvrig er aspektet ukjent i befolkningen, hvor man kan tenke seg at dette for mange medfører betydelige etiske problemstillinger.

Det er også lite kjent at vaksiner, både tidligere og nåværende har vært og kan være forurenset med fragmenter fra fremmede celler, mikroorganismer, proteiner, fremmed DNA og tungmetaller. 

Vaksineprodusentene har ikke selv utført noen kartlegging av slik kontaminasjon. Det har derimot den Italienske organisasjonen Corvelva gjort i forhold til flere av vaksinene som blir benyttet i barnevaksinasjonsprogrammene.
Når de undersøkte vaksinen Priorix Tetra, fant de at denne bl.a. inneholdt DNA fra abortert fostercelle-linjer.  “MRC-5 contained in Priorix Tetra - Complete genome sequencing” 

 

Mer velkjent er at anslagsvis 100 millioner mennesker fikk en poliovaksine som var forurenset med det kreftfremkallende viruset SV40, noe som har gitt et ukjent antall mennesker kreft. 

 

2. Et globalt kappløp om å utvikle en vaksine.  

 

Legemiddelfirmaer over hele verden arbeider på spreng for å utvikle en vaksine mot COVID-19 viruset. Mye av fokuset legges på vaksiner basert på mRNA og DNA teknologi. Det er vaksineprodusentene selv som står for studiene som utføres av et lite antall kommersielle selskaper. 

Ved siden av å kunne selge et stort antall vaksiner med en enorm fortjeneste i forbindelse med corona-pandemien, vil den nye genteknologiske plattformen gi store fremtidige økonomiske innsparelser da fremstillingen og produksjonen av de nye vaksinene vil være billigere og raskere enn tradisjonelle vaksiner. Dette vil kunne gi store innsparelser for industrien på lang sikt.
De store farmasøytiske selskaper har nå økt sine markedsverdier med over 50 milliarder dollar i løpet av første halvår av 2020. Moderna er det selskapet som har kommet lengst i utviklingen av en vaksine, deres markedsverdi har økt med 15,5 milliarder dollar.

Vaksineprodusentene hevder selv at de vil ha en vaksine ferdig godkjent og klar for salg  innen få måneder. Testing og gjennomføring av sikkerhetsstudier og godkjenning av nye vaksiner tar vanligvis mellom 5-15 år. Men for vaksinen mot corona har man besluttet å korte ned på disse prosedyrene for å få en vaksine ut til millioner av mennesker på kortest mulig tid.  

 

Testing av vaksine foregår i tre trinn, med en evaluering etter hvert trinn.
Fase1: gir lite informasjon om effektivitet og ev bivirkninger.
Fase2: her har man noen tusen forsøkspersoner og evalueringen blir viktig i forhold til om man skal gå videre til neste fase. 

Fase3: her involverer man flere titalls tusen personer. Evalueringen tar en del lenger tid.  

 

I løpet av våren har et stort antall forskningsmiljøer og vaksineprodusenter startet testing av de nye vaksinene. Flere av disse har allerede startet innledende forsøk på mennesker. Så tidlig som i mars ble den første personen injisert med en av testvaksinene i USA. I etterkant har ytterligere forskningsgrupper begynt utprøving på mennesker i håp om å vinne kappløpet om en vaksinekandidat. 

 

En britisk forskningsgruppe ved University of Oxford startet et samarbeide med legemiddelfirmaet Astra Zeneca. Denne gruppen startet vaksinetester på mennesker i april hvor det deltok tusen forsøkspersoner. Produsenten AstraZeneca har selv uttalt at de kan ha en vaksine klar allerede i september slik at en vaksine kan godkjennes raskt etter dette. 

De har nylig inngått kontrakter med flere europeiske land på til sammen 400 millioner vaksinedoser. Forøvrig har de startet opp produksjonen av vaksinene til tross for at det ikke foreligger noen godkjenning av vaksinestudiene.
AstraZeneca beregner å ha en million vaksinedoser klare innen september, og gambler med at godkjenningen av studiene vil være på plass samtidig. 

 

Det viser seg at AstraZeneca først fikk godkjent at kontrollgruppen skulle få et nøytralt placebo, men dette ble endret underveis til å bli en annen vaksine.  

 

Det bryter med alle vitenskapelige spilleregler når et godkjent studiedesign for klinisk legemiddelutprøving blir endret underveis ved at man skifter ut nøytralt placebo (saltvann) med en annen vaksine. 

 

Hvilket motiv kan AstraZeneca ha for å endre protokollen underveis i studien ved å avslutte bruken av nøytralt placebo og gå over til å benytte en annen vaksine i stedet? 

Placebo skal etter vitenskapelige metodekrav være biologisk nøytralt. Vaksineindustrien har fått tillatelse til å avvike fra dette kravet - spesielt under utviklingen av nye vaksiner. Det finnes ingen holdbar faglig begrunnelse for å gi en slik tillatelse til vaksineindustrien.   

 

Dette er et tydelig eksempel på hvordan farmasøytisk industri kan manipulere egen forskning med kontrollmyndighetenes godkjenning.

 

“For example, the Phase I/II clinical trial of the COVID-19 vaccine ChAdOx1 nCoV-19, currently under development by AstraZeneca, initially provided that the control group would receive a “Saline Placebo.” After approving this study design, the FDA inexplicably approved changing the control from a “Placebo Control” to “MenACWY,” which is another vaccine for a bacterial infection unrelated to COVID-19. It is ethically and scientifically indefensible to use MenACWY vaccine as a control for a COVID-19 vaccine trial, including because the safety of MenACWY has never been established in a placebo-controlled clinical trial.”
Hentet fra punkt 11 i Citizen petition sendt inn av Informed Consent Action Network

 

Det er også flere kinesiske selskaper som har kommet langt i vaksineutviklingen, bl.a. CanSino som er støttet finansielt av den kinesiske hæren. Selv om USA var de første til å starte opp testing på mennesker, var Kina først ute med å innlede neste fasen for uttesting. Beijing Institute of Biotechnology har sammen med CanSino Biologics Inc siden april testet vaksinen på 500 personer. 

 

Legemiddelselskapet Pfizer og BioNTech fullførte også en tidlig klinisk testing av sine aktuelle vaksinekandidater. De mener selv at vaksinen har potensial. Et annet selskap Inovio Pharmaceuticals kom nylig ut med en pressemelding hvor deres egen vaksine blir omtalt som lovende. 

 

CanSino Biologics Inc. fra Hongkong og Beijing Institute of Biotechnology var da lengst fremme, og var i fase to av tre. Mens de to øvrige selskapene med menneskelige tester var amerikanske Moderna Inc. og Inovio PHarmaceuticals Inc., begge i første fase ifølge WHO.

 

WHO har en løpende oversikt over de vaksinekandidatene som har kommet lengst i utprøvingen, hvilket betyr at de har nådd fase en eller to, noe som innebærer at man har startet opp med testing på mennesker. For øyeblikket er det 10 kandidater som testes på mennesker. 

 

Utover disse nevnes ytterligere 200 vaksinekandidater som ennå ikke har gått videre fra laboratoriet til forsøk på dyr eller mennesker. Man ser at det er aktørene i USA, Kina og England som har kommet lengst. 

WHO har nylig uttalt at de håper at noen hundre millioner COVID-19 vaksinedoser kan blir produsert allerede i år, og at man mot slutten av 2021 vil ha tilgjengelig 2 milliarder doser.

Som allerede nevnt er det det amerikanske firmaet Moderna ligger iI spissen for vaksineutviklingen. Disse var tidligst i verden med å starte testing på mennesker. Allerede i mai startet de opp med fase 2 av sikkerhetstestingen hvor 600 forsøkspersoner mottok vaksinen i form av to doser. Fase 3 er forventet å starte opp i juli med 30 000 forsøkspersoner

 

Det hører med til historien at Moderna ikke har noen godkjente vaksiner på markedet fra tidligere. På Wikipedia kan man lese om firmaets tidligere mislykkede forsøk relatert til vaksineutvikling. 

Foreningen for Fritt Vaksinevalg
Postboks 1035
2012 LILLESTRØM

Organisasjonsnr. 915 820 107

Banknr. 1254.62.19850 (Cultura Bank)